Gunnhild liker store biler
Gunnhild Wedvik likte lastebiler veldig godt da hun var lita jente i Nordfjordeid. Etter mange år i sjåføryrket, trives hun fortsatt veldig godt i «power position» i førerhuset.
may.berg@lomedia.no
– Jeg syntes alltid at trailerne var så fine når de for forbi huset vårt, der nede på riksvegen. Moren min skjønte ikke hva jeg mente, smiler hun.
Jenta fra Nordfjordeid tok førerkort i klasse 2 på yrkesskolen i Sogndal. Så ble det jobb i Posten i Oslo i 1986. Her har hun vært siden.
I dag har Gunnhild hentet en vekselbeholder hos et privat firma og levert den på Østlandsterminalen.
Nå har hun parkert den digre, røde lastebilen utenfor terminalen. Hun har rød postuniform. Ei blond flette stikker fram under den mørke topplua.
– Hva er sjarmen med å kjøre stor bil?
– Det er vanskelig å forklare… Du sitter høyt, og har god oversikt. Så er det lyden, og følelsen av å beherske den store bilen. Og selv om du er slave av tiden, så styrer du deg sjøl.
– Har du følt deg som pioner i sjåføryrket?
– Nei, jeg har aldri sett slik på det, selv om det sikkert stemmer på mange måter. Jeg har bare gjort det jeg har likt. Det er ikke jeg som har ryddet veien; det var det andre som gjorde før meg. Men det var jenter som ble mobbet ut fra Transporten tidligere.
Følte seg velkommen
Gunnhild følte seg velkommen da hun begynte som sjåfør i Posten som 20-åring i 1986. Hun hadde en personalsjef som ivret for å få jenter inn i sjåføryrket. Dessuten var det mange av gamlekarene som syntes det var kjekt å få jenter på arbeidsplassen. Tonen ble litt mykere.
– Egentlig var vi flere jenter da enn nå. Men nå er også avdelingene mer oppdelt og rendyrka enn den gang. For tiden har vi fem jenter som kjører lastebil og ei som kjører semitrailer ved Transporten i Oslo, forteller hun.
Gunnhild kjører ikke lenger lastebil så ofte. Til daglig har hun ansvaret for etterutdanningen av sjåførene i Posten og Bring i østlandsregionen.
Yrkessjåfører må fornye kompetansen sin hvert femte år, og da havner de på «skolebenken» hos Gunnhild.
Denne uka kjører hun fordi det er vinterferie og mangel på folk. Hun er glad i jobben og skryter av miljøet.
– Der har det vært høgt under taket hos oss og langt til døra, det har vært en god ting.
Norge var i 1913 et av de første landene i verden der kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Det var spesielt kampen mot alkohol som mobiliserte kvinnelige velgere på begynnelsen av 1900-tallet.
Kvinner fikk demokratiske rettigheter i 1913, men det var først ved valget i 1971 at kvinnerepresentasjonen i norske kommunestyrer gjorde et hopp og kom over 10 prosent.
Etter hvert har kvinner benyttet seg av sine rettigheter i minst like stor utstrekning som menn idet de har stilt til valg – og blitt valgt inn – i sentrale politiske beslutningsorganer, ikke minst i regjering.
Kvinnenes representasjon på Stortinget skjøt, etter en noe treg start, fart på 70-tallet og har siden 1985 ligget på mellom 35 og 40 prosent. Tilsvarende tendens ser vi for de lokale, folkevalgte organene.
Flere saker
Kvinner fikk demokratiske rettigheter i 1913, men det var først ved valget i 1971 at kvinnerepresentasjonen i norske kommunestyrer gjorde et hopp og kom over 10 prosent.
Etter hvert har kvinner benyttet seg av sine rettigheter i minst like stor utstrekning som menn idet de har stilt til valg – og blitt valgt inn – i sentrale politiske beslutningsorganer, ikke minst i regjering.
Kvinnenes representasjon på Stortinget skjøt, etter en noe treg start, fart på 70-tallet og har siden 1985 ligget på mellom 35 og 40 prosent. Tilsvarende tendens ser vi for de lokale, folkevalgte organene.
