Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Åtte verft med støtte fra NHO og Norsk Industri stevnet den statlige tariffnemnda var ulovlig. Tariffnemnda har vedtatt å allmenngjøre at alle som arbeider på norske verft skal følge Industrioverenskomstens bestemmelser om reise, kost og losji, utenbystillegget og arbeidstid i tillegg til lønna.

Saken har gått gjennom alle norske rettsinstanser pluss en tur til Efta-domstolen.

Allmenngjøringsordninga kom som et resultat av det norske medlemskapet i EØS i 1993. Da sluttet Norge seg til EUs indre marked, og loven ble vedtatt for å forhindre sosial dumping. Men det var først etter EU-utvidelsen i 2004 at allmenngjøring ble et aktivt verktøy.

I praksis har det bare vært i perioden med en rødgrønne regjering at allmenngjøring og Tariffnemndas arbeid har vært på dagsorden.

NHO har gang på gang gått løs på allmenngjøring, og det er fra høyresida i norsk politikk de henter sin politiske styrke.

I retorikken har Høyre snudd. De understreker gang på gang at det ikke kommer til å bli store forskjeller i arbeidslivspolitikken om det blir en høyredominert regjering i forhold til dagens regjering. For snart et år siden gikk ut stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen ut i Aftenposten og annonserte en kraftig endring i partiets arbeidslivspolitikk. Han varslet at forslagene skulle bli en del av Høyres program for neste stortingsperiode.

Men hvis en leiter i programforslaget er det lite spor å se etter en slik kuvending. Sosial dumping eller allmenngjøring er ikke nevnt i det hele tatt.

Det er mulig å diskutere verdien av partiprogram og hvor bindende de er for politikken, men når et tema ikke er nevnt i det hele tatt i programmet er det i hvert fall ikke bindene.

Heller ikke i Fremskrittspartiets partiprogram ser en spor etter slikt.

Seieren i Høyesterett forutsetter at loven ikke endres. Endres flertallet i den lovgivende forsamlingen, Stortinget, kan også loven endres.

Derfor henger seieren i Høyesterett i en tynn tråd.