Svenn A. Nielsen

«Politikk og sånn, det er det ingen som er interessert i», legger han til.

Ikke? Jeg kjenner nå i alle fall et par stykker…

«Ha en fin dag», ler han i det ytterdøra sender ham ut i en ny skoledag.

Jeg gir meg: Siste melding fra en kriserammet verden: Spanjolene vil ha mer fersk torsk fra Norge, 1-0 for fiskerilandslaget med fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen som kaptein.

Egentlig er torsken ferdigscoret i samme øyeblikk den spreller seg opp av havet og over ripa. Fiskeren kapper halspulsåra på fisken med et presist snitt. Helt etter læreboka. Så ligger den i null graders vann i en halv time før den glir under dekk og inn i vannfylte lagertanker. Det gir holdbarhet på over 10-12 dager.

Samtidig på Old Trafford: Nani får rødt kort mot Real Madrid. Ferguson taper 1-2. Sorgene slukkes på nærmeste pub. Til lagerølet spiser mer enn halve ManU fish and chips – norsk torsk levert til England, verdens største fiskemarked. 2–0 til fiskerilandslaget.

Nesten 60 prosent av alle under 25 år står uten arbeid i ett av Europas største land, Spania. På en eksklusiv restaurant i hjertet av Madrid smiler Ronaldo bredt etter seieren i Manchester. Diamanten i øret sender lynglimt av rikdom og suksess mot lysekronene i taket i det halvtomme lokalet.

Det er fastetid, snart påske, tid for «carne vale». I det katolske Europa betyr «Carne vale» fravær av kjøtt.

«Bachalau», sier portugiseren til servitøren – Bachalau da Noruega, legger han til. 3–0 til fiskerinasjonen Norge.

Han speider ut over havet. For to timer siden forlot han fiskeværet på vestkysten av Finnmark. Den knapt 11 meter lange sjarken dupper opp og ned. En og annen bølge stanger mot baugen, splintres mot stavnen og sender kaskader av salt sjøvann inn over det lille dekket. Der får han øye på flagget som viser hvor lina står. Det blir mye arbeid når mer enn 10 kilometer med fiskebruk skal om bord.

Han trekker tampen over rekka, og setter spillet i gang. Der kommer den første torsken, motvillig og sprell levende.

Sju timer senere klapper han til kai. Han kjenner krisa i Europa komme mye nærmere enn noen stemme i radioen eller Dagsrevyen kan forklare i det han nok en gang ser ned på sluttseddelen. Han regner fort i hodet. Sjarken er heldigvis nesten nedbetalt, men drivstoffet har gått opp, og bruket er heller ikke blitt billigere. Han håper det gamle holder. Et nytt ville fisket bedre, men det koster.

10,50 er alt han får per kilo for torsken i år. I fjor fikk han fem kroner mer. Europa – norsk fiskerinæring 3-1.

Han vet ikke hvordan neste omgang vil bli – til neste år når gytetorsken igjen kommer fra Barentshavet. Får han betalt for innsatsen, eller må han sette seg hos NAV på samfunnets reservebenk? Men ennå er han fri, sterk og klar for nytt sjøvær.

Nei, sportsreportasjer er slett ikke kjedelige.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 5/2013)