Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

<img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.magasinett.org/archive/04789/MAG_20130318_90_4789640a.jpg" border="5" height="96" width="150"/> – Det er verken bra for fred eller stabilitet, samarbeid eller handel om Sør-Europa rammes av langvarig sosial uro, ekstremisme og politikerforakt, sier Heming Olaussen, lederen av Nei til EU.

Flere og flere engasjerer seg i den økonomiske krisa i Europa. Den regionale ILO-konferansen som har foregått i Oslo i fire dager er akkurat over. Her sto Europas krise i sentrum for debattene. Nå har også organisasjonen Nei til EU kastet seg inn i debatten og sender i disse dager en utfordring til regjeringen

– Hva med å lansere Stoltenberg-håndslaget til ungdom i Europa? Sier Heming Olaussen.

Mer enn vakre ord

Olaussen ser for seg at Norge tilbyr de verst stilte landene i sør, som Portugal, Spania og Hellas, et tosidig lån på rimelige vilkår og uten krav om kutt i velferdsordninger, privatisering av eiendom eller andre tvangstiltak.

Pengene ønsker Olaussen i sin helhet skal gå til program for å skaffe ungdom i disse landene arbeid, utdanning eller andre tiltak som forebygger at en hel generasjon går tapt for yrkeslivet. Han er heller ikke fremmed for at dette kan inkludere opplæring i norsk, arbeid og utdanning i Norge.

Han mener omfanget av lånetilbudet både kan og bør diskuteres, men at det er verdt å merke seg at Norge uten å blunke gikk inn i IMF (Det internasjonale valutafondet) med lån/garantier på 53 milliarder. Og at dette ble gjort, etter Olaussens mening, på tvers gjennom usosiale premisser, med kutt og privatisering som forutsetninger.

– Et tosidig lån på rimelige vilkår er solidaritet i praksis og den typen solidaritet Euro-LO etterspør. Solidaritet må bli noe mer enn vakre ord og talemåter, sier Olaussen.

Suksess mer enn olje

Toneangivende regjeringsmedlemmer som statsminister Jens Stoltenberg, finansminister Sigbjørn Johnsen, utenriksminister Espen Barth Eide, arbeidsminister Anniken Huitfeldt og utviklingsminister Heikki Holmås oppfører seg for tida nærmest som reisende konsulenter overfor europeiske kolleger. Tema er hvordan god økonomisk politikk skal føres sånn at finansene holdes i balanse og arbeidsledigheten på et minimum. De nevnte regjeringsmedlemmer benyttet også den regionale ILO-konferansen i Oslo til samme virksomhet.

– Bør den norske regjeringen fortsette med dette, Olaussen?

– Ja, så lenge de forteller sine utenlandske kolleger at vår suksess dreier seg om hvordan vi organiserer samfunnet, ikke bare om oljeinntekter – så er dette bare fint. Men vi må passe oss for at vi ikke blir oppfattet som bare veldig prektige. Dessuten er det ikke nok med bare snakk, det må også handles – sånn jeg for eksempel nå oppfordrer regjeringen til å gjøre.

Markedsliberalisme i system

Når det gjelder hvem som har skylda for den økonomiske krisa i Europa, så er Olaussen ikke det minste i tvil: Spekulantene og spekulasjonsøkonomien.

– De frie kapitalbevegelsene er en av truslene. Hva gjorde Island? De stoppet disse kapitalbevegelsene. Og lot bankene gå konkurs. Dette kunne de gjøre fordi de hadde kontroll over sin egen valuta og ikke hadde innført Euroen. Euroen har vært en tvangstrøye for de 17 EU-landene i Eurosonen. Og EUs kuttpolitikk har bare gjort vondt verre, mener han.

– Kunne EU gjort noe annerledes – EU er jo basert på de fire friheter?

– EU har bundet seg sjøl på ryggen og har et begrenset handlingsrom for å løse krisa. De fire friheter er jo markedsliberalisme satt i system.

Sosial dialog

Det store mantraet fra Europas ansvarlige politikere, fagforeningsledere og mange arbeidsgiverrepresentanter ser nå ut til å være «sosial dialog» – at partene i arbeidslivet og de enkelte lands myndigheter snakker sammen. Lederen av Nei til EU er ingen motstander av denne sosiale dialogen, men minner om at ikke alle Europas regjeringer er sosialdemokratiske og at det heller ikke skjedde så mye den gangen disse landene hadde sosialdemokratiske regjeringer.

– Det må skarpere lut til enn bare sosial dialog. Virkemidler som felleseuropeisk generalstreik må benyttes om nødvendig, det må stilles krav om motkonjunkturpolitikk, man må begynne å bygge samfunn og få fart på etterspørsel-sida.

Ekstremisme

Mistilliten til europeiske politikere og myndigheter er etter hvert blitt kraftig svekket. Olaussen liker det dårlig. Han mener mye av dette skyldes at ingen tilbyr et alternativ til den håpløse situasjonen de er i og at det ikke synes å være noen forskjell på sosialdemokratiske og borgerlige regjeringer. Heller ikke i Frankrike, med skiftet fra Sarkozy til Hollande eller den nye danske regjeringen til Helle Thorning-Schmidt har ført til noe nytt, mener han. Det er blitt med fine ord.

– Hvor stor er sjansen for at det igjen dukker opp en ekstrem bevegelse som skaffer folk arbeidsplasser, sånn Hitler og nazistene gjorde på 1930-tallet?

– Historien gjentar seg aldri helt, men de samme mekanismene kan fort tre i kraft. Vi ser at høyreekstreme partier som det greske partiet Gyldent Daggry tilbyr praktisk hjelp til folk i nød, og vinner oppslutning på den måten. Samtidig ser vi i Hellas det venstreradikale Syriza som nå er landets største parti og som ikke er ekstremistisk. Så det er flere tendenser enn bare høyreekstremisme.

Lytt til grasrota!

Både i Europa og i USA fins det folk på den politiske venstresiden, også i fagbevegelsen, som ikke har noen sans verken for aktivister eller sosiale bevegelser som ikke deltar i den mer strukturerte og organiserte politiske samtalen. Disse frykter også at arrangementer som European Social Forum. World Social Forum og Alter Summit i altfor stor grad er preget av disse aktivistene og holder seg derfor hjemme. Olaussen hører imidlertid ikke med til disse – han skal da også delta på Alter Summit i Aten i begynnelsen av juni (se rammesak).

– Det er uklokt av elitene å fnyse av et opplevd opprør. Vi må ta på alvor alle de som vil noe, idealister og andre som tar til orde for demokrati og anstendige levekår. Opprøret er ekte, og det heter jo så fint at alle skal med. Dialog med disse er viktig. Vi må ikke bare snakke om grasrota, men også lytte til den og ta den på alvor. Kloke politikere er de som lytter, også til dem de ikke er enige med, sier han.

Euro-LO må på banen

Nei til EUs mandat er først og fremst å sørge for at Norge holdes utenfor EU-medlemskap, men organisasjonen jobber også for at vi ikke politisk overstyres fra Brussel. Olaussen mener som flere at det er et paradoks at EU aldri har hatt så stor innflytelse på Norge samtidig som motstanden mot EU aldri har vært større enn nå.

– Vi jobber dessuten for at folk utenfor oss sjøl skal ha det bra. Vi er også en solidaritetsorganisasjon internasjonalt, forteller han.

– Hvilke forventninger har du til Alter Summit i Aten?

– Jeg forventer å møte en tallrik fagbevegelse. En sterk fagbevegelse trengs mot den europeiske kuttpolitikken. Jeg håper konferansen kan munne ut i en felles plattform. Euro-LO bør også stille seg bak dette. Skal Euro-LO ha troverdighet som organisasjon, bør de alliere seg med de sosiale bevegelsene og ikke risikere å bli mistenkt for å løpe maktas ærend, sier Heming Olaussen.