JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

300.000 tonn mat i søpla

En familie på fire kaster spiselig mat for ti tusen kroner i året. Nå lanseres regler for matvett.

runar.norstad@anb.no

Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse gjennomført i forbindelse med arbeidet med de nye Matvettreglene.

Likevel kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året, eller 50 kilo per person.

– Dette er mat som kunne vært spist. Reduserer vi mengden mat som kastes, vil både miljøet og forbrukerne tjene på det, sier Ola Strand, administrerende direktør i Coop Norge, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Dyrere mat ved søndagsåpent

Sammen med Framtiden i våre hender lanserer Coop Norge Matvettreglene, som en hjelp til å redusere mengden mat som kastes hjemme. Leder i organisasjonen, Arild Hermstad, tror matsvinn kommer av at vi kjøper mer mat enn vi trenger.

– Én av fire handleposer med mat går rett i søpla. Jeg håper Matvettreglene skal bidra til å redusere kastingen Ikke dra i butikken for å handle når du er sulten, for da kjøper du ofte mer enn nødvendig. Sjekk hva du har hjemme, planlegg innkjøpene og ha med handleliste, sier Hermstad til ANB.

– Kundene etterspør stadig billigere mat. Samtidig kaster en familie på fire spiselig mat for ti tusen kroner i året. Slik kan det ikke fortsette, sier Ola Strand.

Lederen for Coop-kjeden viser til de nye Matvettreglene og råder oss til å bruke syn, lukt og smak for å sjekke om maten er trygg og god å spise – og ikke bare se på datostemplingen.

– Ta hensyn til miljøet og din økonomi – kast mindre mat, råder han.

– Les også: Vil ha flere norske biffer

Familien på fire fra Rykkinn i Bærum tror de kan ha stor nytte av matvettregler.

– Det er alltid godt å bli minnet på at man kan bli flinkere til å spare på rester og se hva man har i kjøleskapet før man handler, sier Monica. Hun innrømmer at familien ikke er flink nok til å spare på matrester.

– Da jeg vokste opp var det helt vanlig med restemiddager, så det er sikkert bare en vanesak. Ikke bare sløser man med pengene – det er helt forferdelig å tenke på all den gode maten som kastes, sier Monica, som nå ønsker å bli smartere og samtidig få bedre samvittighet.

Som en start skal familien bli flinkere til å få en oversikt over hva de faktisk har i kjøleskapet, før de handler inn nye varer. Monica synes det er en god idé å ha faste plasser til de forskjellige varene.

– Nå er det knapt bare ketsjupen og melken som står på samme sted!

Miljøproblem

Kasting av mat er et enormt miljøproblem, understreker Arild Hermstad.

– Produksjon av mat fører til høye klimagassutslipp. I tillegg gir matproduksjon store miljøbelastninger på andre måter, som stort vannforbruk og utslipp av miljøgifter.

Coop-lederen tror ikke folk kaster mat av uvilje.

– Det skyldes nok dårlige vaner og kanskje også fordi vi ikke har god nok kunnskap om mat og holdbarhet. Derfor lanserer vi nå Matvettreglene som en hjelp i hverdagen, sier Ola Strand. (ANB)

Legg ikke ut på handletur uten handleliste: Før du handler mat, bør du planlegge hva du skal kjøpe

Gå ikke på handletur på tom mage: Når du er sulten, handler du ofte mer mat enn du trenger

Hold orden i kjøleskap og skap: Gi matvarene faste plasser, så holder du oversikt over hva du har til enhver tid

Vis respekt for hygiene og temperatur: Vær nøye med hygienen på kjøkkenet. Avkjøl restemat og oppbevar den i tette bokser. Kjøleskapet bør være 4 grader eller lavere. Kjøtt og fisk bør ligge nederst der det er kaldest

Vær rustet til å utnytte matrestene i nye retter: Ha alltid nødvendige basisvarer som mel, egg og pasta tilgjengelig

Lytt til erfarne restebrukere: Det finnes mange, gode resteoppskrifter på www.matvett.no

Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar: Mat som er merket «best før» kan vanligvis spises etter angitt dato

Spar på restene og frys dem ned om nødvendig

Frys ned matvarer i tide og i passe store porsjoner: Det er ingen skam å tine opp bare det du trenger (ANB) (Kilde: Matvettreglene).

Annonse
Annonse

Legg ikke ut på handletur uten handleliste: Før du handler mat, bør du planlegge hva du skal kjøpe

Gå ikke på handletur på tom mage: Når du er sulten, handler du ofte mer mat enn du trenger

Hold orden i kjøleskap og skap: Gi matvarene faste plasser, så holder du oversikt over hva du har til enhver tid

Vis respekt for hygiene og temperatur: Vær nøye med hygienen på kjøkkenet. Avkjøl restemat og oppbevar den i tette bokser. Kjøleskapet bør være 4 grader eller lavere. Kjøtt og fisk bør ligge nederst der det er kaldest

Vær rustet til å utnytte matrestene i nye retter: Ha alltid nødvendige basisvarer som mel, egg og pasta tilgjengelig

Lytt til erfarne restebrukere: Det finnes mange, gode resteoppskrifter på www.matvett.no

Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar: Mat som er merket «best før» kan vanligvis spises etter angitt dato

Spar på restene og frys dem ned om nødvendig

Frys ned matvarer i tide og i passe store porsjoner: Det er ingen skam å tine opp bare det du trenger (ANB) (Kilde: Matvettreglene).