Det påpeker forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio.

Mens NHO og LO forhandlet seg fram til et oppgjør som partene regner med vil gi et gjennomsnittlig lønnstillegg for industriarbeidere på 3,4 prosent, mener ansatte i staten å ha grunn til å kreve mer. Hvor mye, var ikke klart da fagforeningene møtte forhandlerne i staten fredag formiddag. Kravene er ennå ikke tallfestet. Enn så lenge heter det seg at de snaut 150.000 ansatte i statlig sektor skal sikres fortsatt økning i kjøpekraften.

– Vi er veldig realistiske, og skjønner at dette ikke er året for de feiteste lønnstilleggene. Samtidig ser vi at vi har ulike definisjoner av hva som er moderat, sier Arne Johannessen etter møtet.

Lederen for Politiets Fellesforbund er forhandlingsleder for Unio, og var mannen som holdt ut lengst under streiken i fjor. Han påpeker at hva som blir det endelige utfallet av oppgjøret i industrien ikke er klart før forhandlingene lokalt er gjennomført.

– Les også: Spekter og YS enige

Han har ryggdekning i fjorårets oppgjør for den påstanden. Der ble rammen i industrien høyere enn hva staten påsto i hovedoppgjøret. De endelige tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at rammen i industrien ble på 4,2 prosent, mens statsansatte fikk 4,1 prosent.

Det åpner for å kreve at etterslepet blir hentet inn i årets mellomoppgjør, ifølge leder Tone Rønoldtangen i LO Stat.

– Vi har beviselig et etterslep, og det kommer til å ligge til grunn for kravene vi skal utarbeide etter hvert, sier Rønoldtangen til NTB.

LO Stat, Unio og YS Stat fremmer felles krav i årets oppgjør, og står sammen om at mest mulig av pengene som gis, helst alt skal fordeles sentralt fordi «det gir bedre fordelings- og likelønnseffekt».

Det er forhandlingsleder Rikke Ringsrød i Akademikerne grunnleggende uenig i. Om det blir splittelse på arbeidstakersiden i løpet av forhandlingene som startet fredag, så blir det sannsynligvis om innretningen.

– Les også: – Én millimeter fra brudd

Ringsrød vil nemlig ha enighet sentralt om hvor mye penger som skal gis i lønnstillegg, men overlate til hver enkelt virksomhet å fordele pengene på sine ansatte.

– Det er der man vet hvor skoen trykker og behovene er størst, sier hun.

Hun avviser påstanden fra de tre andre organisasjonene om at hennes medlemmer erfaringsmessig stikker av med en uforholdsmessig stor del av kaka med en slik innretning. Om det blir en skjevfordeling, er det et utslag av statens prioriteringer, mener hun.

Fra arbeidsgiverens side er man mer tilbakeholden i kommentarene, men personaldirektør Merethe Foss Liverud slår fast at oppgjøret kommer til å følge linjene som frontfaget har trukket opp. Hun stiller seg uforstående til at det skal være grunn til å gå ut over rammen på 3,4 prosent.

– Men frontfagsoppgjøret er en mal, ikke en fasit, poengterer hun. (ANB-NTB)