Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

I privatlivet bytter vi bilen eller kjøper noen nye klær vi ikke trenger. Noen går lei ektefelle eller samboer, og tror andre er så mye bedre. Ofte går det på følelser og er lite rasjonelt. I politikken kaller vi det regjeringsslitasje.

Hvis statsminister Jens Stoltenberg rakk å lese Klassekampen og VG før han åpnet Arbeiderpartiets landsmøte i dag, ville det ironiske i dagens situasjon slå mot ham. Her svarer 57 prosent i en InFact-undersøkelse for VG at de ønsker et regjeringsskifte. Og 46 prosent at de ønsker en annen politikk.

I Klassekampen presenteres derimot en Fafo-rapport som konkret måler folk holdninger på sentrale politiske områder. Det forunderlige er at velgerne er blitt mer sosialdemokratiske det siste tiåret. Seksti prosent mener det er nødvendig med et høyt skattenivå, opp 10 prosentpoeng fra 2001. Krav om lavere skatt har falt fra femti prosent til under tjue. Langt færre vil minske offentlige utgifter. Og også troen på at privatisering er svaret, faller stort.

I VG-tallene er det ti prosent som mener det er «sunt med et skifte». 15 prosent sier de er «lei av den sittende regjeringen». Og en av fire ønsker forandring. Spørsmålet er om dette er velgere som lar seg overbevise av politiske argumenter. Lar de bare følelsene velge er dette tapte stemmer for de rødgrønne partiene. En av baksidene med en valgkamp er at du ikke blir noe mindre lei politikere etter måneder med de samme ansiktene i alle mediekanaler. Det vil også ramme Erna Solberg når hun igjen våger seg ut av den behagelige skyggen.

Men den primære utfordringen Jens Stoltenberg står overfor under det pågående landsmøtet, er ikke at folk er lei. Partilederen og partisekretær Raymond Johansen hovedoppgave er å sørge for at velgernes holdninger ikke smitter over på partiets kjernetropper. De må skape entusiasme og tro på at det nytter.

Og valget kan vinnes. Når kampen starter for alvor blir de store motsetningene mellom de borgerlige partiene tydeligere. Når Siv Jensen går i strupen på Høyre-leder Erna Solberg i desperat jakt på gamle FrP-velgere vil dagens harmoni briste. Tøffe debatter i en norsk valgkamp er noe helt annen enn en halvtimes statsministerskole hos den britiske statsministeren i Downing Street 10.

Går Høyre noen prosentpoeng tilbake fra dagens målinger og Arbeiderpartiet tilsvarende fram, er rollene snudd om. Og delmålet for Arbeiderpartiet må være å sikre posisjonen som det største partiet på Stortinget. Det gjør mulighetene for regjeringsmakt mer enn gode i neste fireårsperiode, selv om det ikke skulle bli en ny rødgrønn valgseier.