JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

415.000 venter i spenning

Lønnsoppgjøret for 415.000 ansatte i norske kommuner begynte torsdag da kravene i årets mellomoppgjør ble lagt fram.

I fjor endte kommuneoppgjøret med streik. I år har partene tiden fram til midnatt natt til 1. mai på seg til å bli enige. Uten enighet, går oppgjøret til mekling.

De fire forhandlingssammenslutningene – LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne – legger fram ulike krav.

LO krever at kjøpekraften for de ansatte opprettholdes mens YS vil ha samme lønnsutvikling for kommuneansatte som for industriarbeidere. Hovedkravet fra forhandlingssammenslutningen Unio, som blant andre representerer lærerne og politiet, er at høyere utdanning skal lønne seg bedre. Akademikerne vil prioritere lektorene i år og krever at lønnsoppgjøret for dem gjennomføres som lokale forhandlinger i den enkelte kommune.

– Les også: Vil ha mer enn industrien

LO Kommune krever et generelt tillegg til alle, men har foreløpig ikke tallfestet kravet.

– Hovedoppgaven i mellomoppgjøret blir å sikre medlemmenes kjøpekraft og få kompensert for mindrelønnsutviklingen sammenlignet med industrien og grupper i KS som kun har lokal lønnsdannelse, sier forhandlingsleder Jan Davidsen.

YS Kommune sier at kommunal sektor fikk en lavere lønnsutvikling enn industrien i fjor.

– Det må kompenseres. YS Kommune krever en lønnsutvikling på lik linje med industrien, sier Erik Kollerud, leder for YS Kommune. Kravene omfatter generelt tillegg til alle og heving av minstelønnssatsene.

– Les også: Roser oppgjøret

Både Unio og Akademikerne krever mer lønn til ansatte med høy utdanning.

Forhandlingsleder i Unio kommune, Ragnhild Lied, sier at Unios aller viktigste krav er at høyere utdanning må lønne seg bedre for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Unio krever et generelt prosentvis tillegg til alle, og ekstra tiltak for lærere og andre ansatte med høyskoleutdanning og lang ansiennitet.

Akademikerne prioriterer lektorene i videregående skole i år. Det begrunnes med at denne gruppen har hatt en klart dårligere lønnsutvikling enn andre grupper etter at kommunene overtok forhandlingsansvaret.

Akademikerne krever at oppgjøret for lektorene og øvrige medlemsgrupper i år gjennomføres som lokale forhandlinger i den enkelte kommune.

– Les også: – Én millimeter fra brudd

De ansattes motpart, kommunenes organisasjon KS, mottok kravene torsdag. Partene ble enige om at første forhandlingsmøte skal holdes tirsdag. Da har forhandlerne en uke på seg.

– Det er et mål å komme fram til enighet ved forhandlingsbordet, men det vil bli krevende, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS i en pressemelding.

De 415.000 kommuneansatte er organisert i 42 forskjellige fagforbund. (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse