Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Forbundet stiller krav til regjeringen om at norsk arbeidsliv holdes utenfor EØS-avtalen. Onsdag vedtok landsstyret i EL & IT Forbundet en uttalelse der det kreves forsikringer om at regjeringen stanser direktiv som vil undergrave norsk lov og avtaleverk eller som begrenser mulighetene for nasjonal lovgivning på arbeidslivsfeltet. Landsstyret krever også at norske myndigheter må ta initiativ til å endre EØS-avtalen slik at den ikke griper inn mot norske tariffavtaler eller lovfestede rettigheter i arbeidslivet. Landsstyret mener at hvis dette ikke er mulig å få til, må avtalen sies opp og erstattes med mer ordinære handelsrelasjoner mellom Norge og EU. Og dette må eventuelt skje i løpet av neste stortingsperiode.

Lang historikk

EL & IT Forbundet uttrykte allerede på landsmøtet i fjor bekymring for EØS-avtalens konsekvenser og kampen mot sosial dumping. Da debatten rundt vikarbyrådirektivet dro seg til for alvor i fjor høst, var delegatene på EL & IT Forbundets tariffkonferanser raske med uttalelser som gikk mot implementering av direktivet. Fanemarkeringene i desember og januar hadde bred støtte blant både sentrale og lokale tillitsvalgte EL & ITere.

Forbundsleder Hans O. Felix er sikker på at det blir EØS-debatt på LO-kongressen neste år, og han er glad for at initiativet til en slik debatt vil komme fra EL & IT, men han tror ikke det blir den viktigste debatten.

– Den vil uansett være å sikre fortsatt flertall på Stortinget og valgseier nummer tre på rad for den rødgrønne regjeringen høsten 2013, sier Felix.

Giskes EØS-ja

Næringsminister Trond Giske (Ap) og EL & IT Forbundets profilerte EØS-kritiker, Jan Olav Andersen, innledet debatten på landsstyremøtet onsdag. Giske er klar tilhenger av EØS-avtalen, mens Andersen mener at avtalen slik den har utviklet seg gjennom årene i stadig større grad angriper norsk arbeidsliv og faglige rettigheter.

Giske var EU-motstander i 1994 og er det fortsatt, men han er til gjengjeld blitt en varm tilhenger av EØS-avtalen. Han mener avtalen sikrer norske interesser i Europa.

– Da avtalen ble inngått var det seks EFTA-land og 12 EU-land som forhandlet om en avtale, i dag er det tre EØS-land tilbake og EU er utvidet til 28 medlemsland. Vi hadde aldri fått en slik avtale i dag, mener Trond Giske.

Frykter hånflir

Han påpekte at med dagens situasjon i Europa med økonomisk krise, arbeidsledighet og sosial nød, er det feil å kreve reforhandling av EØS-avtalen.

– Vi vil bli møtt med hånflir, for hva er det vi sutrer for i Norge med stabil økonomi og Europas laveste ledighet? Det vil EU ikke forstå. Vi må i stedet utnytte de mulighetene vi har for å påvirke, og blant annet utvikle samarbeidet med våre nordiske kolleger og med europeisk fagbevegelse, sa Giske.

Han kom inn på de direktivene som har skapt mest støy og innrømmet at norske politikere ikke har vært tøffe nok når det gjelder å bruke retten til å si nei.

Bredere debatt

Jan Olav Andersen, som blant annet har ledet alternativutredningen om EØS-avtalen, er enig med Trond Giske i at det foregår en dramatisk sosial utvikling i Europa. Han mener både europautredningen og alternativutredningen har medvirket til interesse for EU/EØS og til en bredere debatt i Norge de siste månedene.

– Å stille spørsmålstegn ved EØS-avtalen er ikke nasjonalisme eller mangel på solidaritet med Europa. Vi innfører heller ikke noe barbari ved eventuelt å ta bort avtalen. Vi tror det er mulig å få til endringer gjennom forhandlinger, slik vi har vært vant til å forhandle i andre sammenhenger, sier Andersen. Han konstaterer at det har vært en lang periode med dereguleringer og angrep på faglige rettigheter i EU.

– Vi er bekymret for utviklingen og hvilke konsekvenser dommer i EU-retten får for norske tariffavtaler, sa Andersen.