HENRIK HELENIUS

Spørsmålet om å slå sammen kommuner til større enheter er enda mer komplisert i Finland enn her hjemme. Den svensktalende minoriteten, som utgjør 290.000 personer av landets 5,4 millioner innbyggere, frykter at deres språk vil lide med en kommunesammenslåing.

Hvis minst åtte prosent av innbyggerne i en kommune i Finland er registrert som brukere av et av landets grunnlovsfestede nasjonalspråk, finsk eller svensk, er kommunen å anse som tospråklig.

Det innebærer at alle kommunale tjenester skal tilbys på begge språk. Dette gjelder også gate- og veiskilter.

30 av dagens 320 finske kommuner er tospråklige. I tolv av disse kommunene er svensk det dominerende språket. Tre kommuner er utelukkende svenskspråklige.

– Les også: De etablerte vant finsk valg

Riktignok er den svenskspråklige bofolkningen i Finland konsentrert om enkelte geografiske områder, spesielt langs kysten i sørvest og i Østerbotten. Men hvis kommuner med en svenskspråklig minoritet blir slått sammen med en annen kommune der finsk er ganske enerådende, kan det andelen som snakker svensk bli mindre enn åtte prosent. Den lovpålagte tospråkligheten vil dermed ikke gjelde. For en kommune med anstrengt økonomi kan dette innebære hardt tiltrengte besparelser. Noen umiddelbar fare for at dette skal skje, ser imidlertid ut til å være avverget.

– Utvalget som arbeider med forslag til ny kommunestruktur i Riksdagen har fastslått at språklige hensyn må veie tyngre enn de økonomiske, forteller Kristina Beijar til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun er rådgiver i forvaltningsspørsmål i Svenska Finlands Folkting, som er et samarbeidsorgan for de finlandssvenske interessene.

Ifølge Beijar innebærer dette at en- og tospråklige kommuner ikke kan slås sammen med en annen kommune dersom resultatet er at den nye storkommunen utelukkende blir finskspråklig.

Adskilte skoler

Spesielt tydelig er Finlands tospråklighet i landets skolesystem. Barna går i forskjellige skoler alt etter hvilken språkgruppe de tilhører, helt til de er ferdige med videregående skole. Ettersom de går på adskilte skoler, innebærer dette at barn fra svenskspråklige og finskspråklige familier har lite å gjøre med hverandre, også når de bor i samme miljø. Lite tyder på at dette blir endret i overskuelig framtid, selv om enkelte politikere noen ganger har tatt til orde for å utrede tospråklige skoler.

Anders Björklöf, som er assisterende folketingssekretær, mener finlandssvensk kultur og identitet er helt avhengig av at det finnes et eget svenskspråklig skolesystem. Regelen om at det må være åtte prosent språkminoritet for at kommunale tjenester skal være på både svensk og finsk, gjelder ikke skolene. Svenskspråklige barn har rett til undervisning på sitt språk, selv om de vokser opp i en kommune som bare praktiserer finsk. Björklöf opplyser at det er grunnen til at det fra tid til annen etableres nye svenskspråklige skoler også der det finske språket dominerer. (ANB)