Dessuten vil den opprettholde dagens grense på en tredel for eierskap i et nasjonalt mediemarked.

I forslaget til endringer i medieeierskapsloven som ble lagt fram fredag, heter det at loven skal utvides til også å gjelde «elektroniske massemedier som har som formål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff eller debatt». Loven skal ikke gjelde medier som har som «hovedformål å drive med reklame eller markedsføring, eller som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller tilsatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap».

Regjeringen legger opp til at Medietilsynet gis en sterkere rolle ved at tilsynet skal fastsette eierskapsgrenser i de regionale mediemarkedene.

– Les også: Vil videreføre grensen

Dette er Mediebedriftenes Landsforening (MBL) sterkt kritisk til.

– Kulturdepartementets forslag viser hvor vanskelig det er å regulere dagens mediemarked. Store deler av lovens reelle innhold vil ha form av forskrift, noe som er prinsipielt betenkelig med tanke på medienes rolle, sier MBLs styreleder Are Stokstad.

Også Amedia er kritisk til dette. De mener at eierskap bør reguleres nasjonalt og at dagens regionale eierskapsbegrensninger må fjernes fra loven, noe også Schibsted støtter, skriver Journalisten.

Norsk Journalistlag har i sin høringsuttalelse i forkant av lovforslaget sagt at hovedmålet med geografiske avgrensninger bør reflektere de reelle markedene for frembringelse og formidling av informasjon, altså at beregningen bør baseres på nedslagsfelt og ikke utgiversted.

– Les også: D-dag for A-pressen

I forslaget tas det til orde for at særregelen om krysseierskap oppheves, men at tilsynet kan legge vekt på eierposisjoner i konkrete vurderinger av erverv.

Det foreslås også at reglene om multimedieeierskap forenkles. Etter dagens regler er grensen for eierskap innen alle tre mediemarkeder på 20 prosent i hvert marked. Forslaget innebærer at for aktører som har passert en tredel på nasjonalt nivå, så settes grensen til 25 prosent i øvrige markeder.

– Medieeierskapsloven er et viktig virkemiddel for å sikre mediemangfold i hele landet. På grunn av den raske utviklingen vi har sett i mediesektoren, er det nødvendig med endringer i det eksisterende lovverket. Endringene vil sikre en fleksibel regulering som kan møte endringene i mediesektoren, sier kulturminister Hadia Tajik (Ap).

– Les også: – TV 2 er fortsatt en norsk TV-kanal

MBL mener at regjeringen bommer på målet i lovforslaget.

– Bransjen trenger en enkel og forutsigbar lov som avspeiler medievirkeligheten. Det gjør ikke forslaget, som i all hovedsak er tilbakeskuende og søker å regulere fortiden. Mediene trenger kompetente, langsiktige eiere som kan utvikle bedriftene og produktene. Bare på den måten kan lovens viktige formål ivaretas: å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud, sier MBLs styreleder Are Stokstad.

(ANB-NTB)