Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Når LO-kongressen åpnes, har Skolenes Landsforbund, Norsk Tjenestemannslag, Transportarbeiderforbundet, Fagforbundet, EL & IT Forbundet, Jernbaneforbundet og en rekke fylkesorganisasjoner det til felles, at de har med krav om å gjøre noe med EØS-avtalen.

For fire år siden vedtok LO-kongressen: «Tiden er nå inne for en bred og helhetlig evaluering av EØS-avtalens betydning for Norge. LO krever derfor en offentlig utredning hvor også utviklingen i forhold til faglige rettigheter og velferdsordninger inngår.»

Etter dette vedtok regjeringa å nedsette Europa-utredningen. I januar 2012 la utvalgets leder, jus-professor Fredrik Sejersted fram sin nesten 1000 sider tykke utredning om Norges forhold til Europa. Utredningen beskriver svært tette forbindelser mellom Norge og EU. EØS-avtalen er bare én av til sammen 74 avtaler som Norge har med EU.

600 norske lover

Utredningen fant at av 600 norske lover inneholder omlag 170 EU-rett.

Da EØS-utredningen ble nedsatt, var regjeringen klar på at utvalget ikke skulle utrede alternative tilknytningsformer til EU. Dette fikk en gruppe fra EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Nei til EU og bondeorganisasjonene til å ta initiativet til utredningen «Alternativer til dagens EØS-avtale».

Europa-utredningen kom i januar 2012, og Alternativ-utredningen to måneder seinere.

Nå skal LO-kongressen vedta veien videre. Kjernen i innstillinga fra et samlet LO-sekretariat er: «De siste 20 årene har EØS-avtalen ivaretatt Norges interesser på dette området. EØS-avtalen er derfor grunnlaget for LOs faglige europapolitikk.» I tillegg legger sekretariatet stor vekt på at en må utnytte handlingsrommet i avtalen.

En rekke direktiver

Diskusjonen om EU i fagbevegelsen dreier seg ofte om direktiver eller rettere sagt bruk av reservasjonsretten for å reservere seg mot direktiver. I 2005 dreide det seg om Tjenestedirektivet, så kom Datalagringsdirektivet og Tredje postdirektiv. For et år siden raste debatten om Vikarbyrådirektivet. Ved kongressen nå er to nye direktiv aktuelle, Håndhevingsdirektivet og Jernbanepakke IV.

Håndhevingsdirektivet gjelder forståelsen av Utstasjoneringsdirektivet. Utstasjoneringsdirektivet er EUs verktøy for å hindre at arbeidstakere sendt fra et land til et annet undergraver lønns- og arbeidsforholdene i vertslandet. Gjennom dommer i EU-domstolen, den såkalte Laval-kvartetten, har dette prinsippet blitt utfordret. Fri flyt av arbeidskraft er satt over beskyttelsen mot sosial dumping. Europeisk fagbevegelse har krevd et nytt Utstasjoneringsdirektiv. EU-kommisjonens svar er Håndhevingsdirektivet.

Det mest kontroversielle i Håndhevingsdirektivet er en uttømmende (det vil si fullstendig) liste over tillatte kontrollmekanismer. Landene skal ikke ha lov til å innføre tiltak som ikke står på lista. Dette forslaget har den norske regjeringa sagt at de er imot.

Jernbanepakke IV, som egentlig heter Direktiv om samtrafikkevnen i jernbanesystemet i EU, har møtt stor motstand i Norge. Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet har ikke sendt inn forslag til LO-kongressen mot direktivet, fordi forslaget fra EU-kommisjonen først kom etter at forslagsfristen til LO-kongressen var utløpt. I Jernbanepakke IV foreslår EU full konkurranse på persontrafikken på i praksis alle jernbanestrekninger i Norge. Dette er det samme prinsippet som i Postdirektivet som Norge har reservert seg mot å innføre.

Fellesforbundet

Direktivkampen dreier seg ikke om jus. Den dreier seg om hvordan norsk arbeidsliv skal utformes.

Fellesforbundets landsmøte i oktober 2011, vedtok å kreve at Norge reserverte seg mot å innføre Vikarbyrådirektivet. Et samstemt landsmøte (vedtatt mot én stemme) stilte seg bak kravet. Men det landsmøtet først og fremst protesterte mot, var bruken av innleie og midlertidige i arbeidslivet. Taler etter taler beskrev hvordan det faste arbeidsforholdet er i ferd med å forsvinne og erstattes av innleide og midlertidige ansatte. Fellesforbundet har vært stødigst av alle i sitt forsvar for EØS-avtalen. Like fullt bevilget forbundet penger til EØS-skeptikerne i Alternativ-utredningen.

På kongressen vil tillitsvalgte fra hele landet entre talerstolen på nytt. De vil beskrive en hverdag med kolleger som kommer og forsvinner og snakker dårlig norsk, arbeidsgivere med svart belte i å trikse og mikse med kontrakter for å unngå å gi de ansatte de lønns- og arbeidsforholdene de har krav på.

Verftsdommen

5. mars falt avgjørelsen i Verftssaken. Åtte verft, Norsk Industri og NHO gikk til sak for å begrense allmenngjøringa av tariffavtaler til stort sett bare å gjelde lønn. Saken rettet seg mot staten ved Tariffnemnda, med LO og Fellesforbundet på sin side.

Verftene tapte i Tingretten og Lagmannsretten, men fikk støtte fra Efta-domstolen. Da Høyesterett skjøv Efta-domstolens avgjørelse til side, var det helt avgjørende for EØS-avtalens framtid.

Fellesforbundets leder, Arve Bakke, er en svoren EØS-tilhenger.

– Sier Høyesterett at EU-retten går foran et grundig knesatt prinsipp i norsk arbeidsliv, blir det ikke bare reforhandling av EØS-avtalen – da blir det mer. Da er ikke EØS-avtalen god nok for Norge, uttalte Arve Bakke til Klassekampen før dommen falt.

Uten denne dommen ville debatten på LO-kongressen blitt et stormløp mot EØS-avtalen.

I forslagsbunken til LO-kongressen er det langt mellom tilhengerne av EØS-avtalen. Det eneste forslaget kommer fra Telemark: «EØS-avtalen er en grunnleggende viktig avtale for norske arbeidstakere og norsk verdiskapning.»

Men også de setter krav til avtalen:

«Det er videre en forutsetning at arbeidet på følgende områder forsterkes:

– Kampen mot sosial dumping

– Reduksjon i bruk av vikarer og vikarbyråer/bemanningsselskaper

– Svekkelse av kompetansekrav i tilknytning til de ulike fagområder»

ILO over EØS

LO kjører fram ILO som overordnet EØS. I kongressheftet om EØS-avtalen skriver LO: «EØS-relevante regler må være i samsvar med ILO-konvensjoner, Europarådets sosialpakt og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det må ikke være tvil om at grunnleggende internasjonale arbeids- og sosialstandarder som Norge er forpliktet til å etterleve må veie tyngre enn hensynet til de fire friheter som følger av EØS-avtalen.»

Fra mer EØS-skeptisk hold som LO i Oslo, kreves det at arbeidslivet skal ut av EØS-avtalen og de foreslår at: «regjeringen tar initiativet til å endre EØS-avtalen slik at den ikke griper inn mot norske tariffavtaler eller lovfestede rettigheter i arbeidslivet.»

Økt handlingsrom

Da Europautredningen ble lagt fram, var det et viktig poeng at den norske regjeringa måtte bruke handlingsrommet som faktisk finnes i EØS-avtalen. I utredningen står det: «det (er) i utnyttelsen av handlingsrommet innenfor rammene av avtalene med EU, snarere enn i en politikk for å påvirke EU, at de langt største mulighetene for norske politikere og myndigheter til å ivareta nasjonale interesser og ønsker ligger.»

Så spørs det om LO-kongressen er fornøyd med økt handlingsrom og ILO-prioritet eller om kongressen mener det må sterkere lut til for å ordne opp i sosial dumping og EU-direktiver.