Det sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Hun mener hovedmålet med krigen er oppnådd.

– Vi må tilbake til utgangspunktet, 11. september 2001. Har vi klart å forhindre Afghanistan fra å være et oppmarsjområde for internasjonal terrorisme? Svaret er ja, sa forsvarsministeren i en paneldebatt i regi av NRK på Litteraturhuset i Oslo mandag.

Fjernsynskanalen har onsdag denne uken premiere på dokumentarserien Exit Afghanistan. Med utgangspunkt i uttrekningen fra Faryab-provinsen belyses den militære og sivile innsatsen fra norsk så vel som afghansk side. Har Afghanistan-oppdraget vært vellykket?

I et brev til utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, gir Strøm-Erichsen og utenriksminister Espen Barth Eide følgende svar:

«Spørsmålet om vår militære innsats har hatt en effekt, må besvares med et uforbeholdent ja.»

Drømmeland

– Vi må ikke tro at dette var et drømmeland før vi gikk heller. Afghanerne trenger fortsatt støtte til institusjonsbygging, utdanning, helse og styrking av menneskerettighetene, sier Strøm-Erichsen.

Hun understreker at et av målene for den norske tilstedeværelsen i Faryab har vært å trene opp den afghanske hæren.

– Den tyske styrkesjefen i Nord-Afghanistan sa til meg like før påske at de afghanske styrkene så langt har vært i stand til å ivareta sikkerheten i Faryab. Men det betyr jo ikke at det er fritt for sikkerhetsrelaterte hendelser. Det var faktisk en økning i slike hendelser også før norske styrker trakk seg ut, sier hun.

Selv om styrkebidraget i Faryab er trukket ut, har Norge fremdeles soldater på plass i Kabul, rundt 260 i tallet.

– Vi vil fortsette å bidra også etter 2014, men et større styrkebidrag er ikke sannsynlig. Oppdraget etter 2014 vil i mye større grad rette seg mot opplæring, institusjonsbygging og trening, sier Strøm-Erichsen til NTB.

Til sammen har rundt 8.000 norske soldater tjenestegjort i Afghanistan. Ti er blitt drept og rundt 140 alvorlig skadd.

Ingen evaluering

Tirsdag skal Stortinget behandle et representantforslag fra Venstre om å gjennomføre en helhetlig evaluering av det norske engasjementet i Afghanistan. Regjeringen sier nei til en slik gjennomgang nå, og får støtte av Høyre.

– Tidspunktet er ikke det rette. Vi er fortsatt tungt til stede i Afghanistan. Oppdraget er ikke avsluttet, men tvert imot inne i en svært kritisk fase. Til neste år er det både presidentvalg og uttrekning. Det er skiftende allianser og stor posisjonering. Evaluering nå vil sende feil signaler, mener Høyres Ine Eriksen Søreide.

Forsker Arne Strand ved Christian Michelsens institutt er uenig. Han frykter vesentlig informasjon kan gå tapt ved å vente.

– I Forsvaret er det vilje til å ta debatten ved en evaluering nå, sier han.

Et hovedspørsmål som forskeren ønsker belyst, er avgjørelsen om å innlemme urolig Ghowrmach i det «norske» området i 2009. Ifølge Strand bidro dette til å skjerpe konfliktene og framprovosere kamper. (ANB-NTB)