Jens vurderer skattekutt
Regjeringen utelukker ikke å følge opp reduksjonen av bedriftsskatten med tilsvarende kutt i personbeskatningen.
helge.birkelund@anb.no
En stor ulikhet mellom de to skatteformene kan nemlig skape nye former for skattetilpasning. Dermed går vinninga opp i spinninga.
En ytterligere senking av bedriftsskatten, som kan komme, bør derfor følges opp med en senking av personskatten. Statsministeren utelukker heller ikke en nedgang uten at bedriftsskatten senkes ytterligere. Det kom det fram på et frokostseminar om framtidens skattesystem som Aps finansfraksjon i Stortinget trommet sammen til på kort varsel tirsdag.
I løpet av fire dager fikk de over 150 personer på kroken fra arbeidstakerorganisasjoner til næringslivsfolk. Både statsminister Jens Stoltenberg og direktør i Statistisk Sentralbyrå, Hans Henrik Scheel, var overrasket over oppslutningen.
– Les også: Slik reagerer de på skattelettelsen
Bakgrunnen for møtet var senkingen av bedriftsskatten som ble presentert for en drøy uke siden.
Overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) utdyper Jens Stoltenberg hvorfor regjeringen ikke tok et større grep da bedriftsskatten ble senket fra 28 til 27 prosent.
– Det er to grunner til at vi ikke gikk lenger i denne omgang. Hvis vi reduserer satsene for bedrifter for mye og får en stor forskjell mellom skatt på bedrifter pg personskatten, øker faren for skattetilpasninger. Vi må løse problemene som er knyttet til satsforskjeller før vi går videre, enten med å redusere satsene både for personer og bedrifter, eller ved å finne måter å håndtere delingen på. Dette er ikke skattekutt, men en skatteomfordeling. Arbeiderpartiet er ikke et parti som bare kutter i skattene, vi er opptatt av å finansiere det vi gjør. Og det var dette vi så oss i stand til å finansiere nå, sier statsminister Jens Stoltenberg til ANB.
– For det første var det riktig å starte omleggingen av bedriftsbeskatningen, ved å utvide grunnlaget og tette skattehull. Så brukte vi de økte inntektene det ga til å redusere satser for bedrifter og selvstendig næringsdrivende med én prosent. Det er en start, legger statsministeren til.
– Les også: Savner avklaringer fra Høyre
Da den flate bedriftsskatten ble innført på begynnelsen av 90-tallet, var 28 prosent en lav skatt som sto seg i forhold til konkurransen utenfra. Andre land var helt oppe i 40 prosent. Slik er det ikke lenger. Nå ligger Norge blant de høyeste.
– Verden har forandret seg. Skattegrunnlaget forvitrer. Skattetilpasning fører til at skatteparadiser blir utnyttet. 60 prosent av verdens handel skjer innenfor eget selskap. Utgifter føres til Norge, og inntekter går ut av landet. Det gir en dobbel negativ effekt. Vi tiltrekker oss utgifter og skyver fra oss inntekter. Derfor måtte vi gjæører noe med bedriftsbeskatningen, sier Jens Stoltenberg.
Han frykter den skattekonkurransen som hersker i Europa for tiden. Han utelukker derfor ikke ytterligere tiltak.
– Det er ikke bare Norge som er avhengig av skatteinntekter for å bevare velferdsstaten. Europeiske land som i dag er preget av en finanskrise, har også behov for økte inntekter. Jeg frykter denne skattekonkurransen. Den er farlig. Den rokker ved ideen om den europeiske velferdsstaten, mener statsminister Jens Stoltenberg. (ANB)
