Men hvem som skal betale mer om noen skal betale mindre, vil han ikke svare på.

- Stoltenberg sprer usikkerhet og forvirring, sier Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner.

Skattedebatten tok en uvanlig vending i Stortingets spørretime onsdag. I stedet for Sanner og Høyre, var det Stoltenberg selv som måtte svare for konsekvensene av ønskede skatteendringer.

- Vi har nedsatt et utvalg som skal se på disse spørsmålene. Det ville være uryddig å konkludere før rapporten foreligger, sier Stoltenberg.

– Les også: Vil tette norske skattehull

Regjeringen ventet imidlertid ikke på Scheel-rapporten da de forrige helg slo fast at skattesatsene for selskaper og næringsdrivende skal senkes fra 28 til 27 prosent.

- Vi så at skattegrunnlaget er i ferd med å forvitre og ville ikke vente med tiltak. Derfor utvidet vi skattegrunnlaget, tettet hull og senket satsene. Det er helt i tråd med hva vi har gjort tidligere, sier Stoltenberg.

Han mener det var ryddig å fortelle hvor lettelsene kom når regjeringen først bestemte seg for å skjerpe avskrivningsreglene innen petroleumssektoren og begrense rentefradraget i konsernforhold.

- Endringene førte ikke til forandringer i skattenivået, sier statsministeren.

For de rødgrønne er det nemlig slik at enhver skattelettelse skal ha sitt motsvar i en skatteøkning, slik at det samlede nivået forblir som i 2004.

- Da blir spørsmålet hvem som skal betale mer i skatt når noen skal betale mindre, fastslår Sanner.

Han viser til at statsministeren selv har sagt at det kan bli aktuelt å senke skattesatsen for alminnelig lønnsinntekt fra 28 til 27. Hensikten er å bringe den på nivå med satsene for beskatning av næringsinntekt.

– Les også: Et funn av en ordning

At dette kan bli aktuell politikk ble klargjort allerede på pressekonferansen med Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) søndag for halvannen uke siden.

- Dette er noe vi vil vurdere, men det har en kostnad på rundt 13-14 milliarder i året, sa Johnsen. Han har i likhet med Stoltenberg ivret for at person- og næringsbeskatning skal ha like satser.

- Det er gode argumenter for like satser, men det er også mange land som har ulike satser, sier Stoltenberg nå.

Han avviser kategorisk alle spørsmål om hvor skjerpelsene kommer dersom skattesatsene for alminnelig lønnsinntekt blir nedjustert med 1 prosentpoeng.

– Les også: Slik reagerer de på skattelettelsen

- Jeg kunne ha pekt på noen aktuelle områder, men da hadde det stått i avisene at jeg går inn for å øke disse skattene. Jeg kan si allerede nå at det ikke er aktuelt å øke personbeskatningen, sier Stoltenberg, som ristet på hodet da han fikk spørsmål om det er aktuelt å øke formuesbeskatningen av eiendom.

I stedet viste han til at selv om skattesatsene for næringsinntekt og alminnelig lønnsinntekt i dag er like, betaler lønnsmottakere i tillegg trygdeavgift og toppskatt. Men om denne påpekningen innebærer at det er mest aktuelt med endringer her, forblir spekulasjoner.

Og slike kan det bli mange av framover, dersom Stoltenberg ikke velger å være mer konkret. Selv er han ikke redd for at valgkampen nå vil bli forpurret av skattefrykt blant vanlige folk.

- Nei, det er deilig å snakke om skatt, sier han.

(ANB-NTB)