Det er Arbeidsdepartementet som eventuelt kan gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å stanse streiken hvis det skulle oppstå fare for liv og helse.

– Departementets oppgave er å følge med på konsekvensene av konflikten. Helsemyndighetene vurderer om liv og helse er i fare, og vi har tett kontakt med dem, sier Huitfeldt.

Mer enn 1.000 ansatte i sju energiselskaper vil på grunn av streiken ikke utføre reparasjonsarbeid hvis det skulle oppstå strømbrudd på det nasjonale kraftnettet. To dager etter at sympatistreiken til støtte for arbeidsstriden i IT-bedriften Atea ble trappet opp, er det ennå ikke meldt om store strømbrudd som setter liv og helse i fare.

– Les også: Kraftkonflikten trappes opp

– Jeg regner med at partene gjør det de kan for å løse konflikten og håndterer den på en slik måte at de ikke setter liv og helse i fare, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt.

Hun legger til at streik er et lovlig virkemiddel i lønnsoppgjørene, og at man i utgangspunktet må akseptere de konsekvensene det medfører.

Leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Robert Eriksson, Frp, ber derimot at regjeringen griper inn for å få slutt på det han kaller dumskapens streik.

– Denne streiken er rett og slett latterlig. Spesielt med tanke på hvilke konsekvenser streiken kan føre til, sier Eriksson.

Han mener fagbevegelsen skal slåss for at ansatte skulle få bedre lønns- og arbeidsvilkår, og ikke streike for å tvinge folk inn i det han mener er dårligere lønns- og arbeidsforhold enn hva de selv har klart og skaffe seg.

– Les også: – Streik truer strømnettet

Bakgrunnen for sympatistreiken er at 80 Atea-ansatte organiserte i EL- & IT-forbundet 29. april gikk ut i streik for å få en tariffavtale med blant annet en afp-ordning.

Til sammen 1.050 medlemmer av EL- og IT-forbundet i sju forskjellige energibedrifter er i sympatistreik til støtte for de Atea-streikene. Forbundet avviser ikke at det kan komme en ytterligere opptrapping av streiken. (ANB-NTB)