Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

De søker spenning i en trist tilværelse, er én forklaring på opptøyene som de siste nettene har funnet sted i flere av Stockholms forsteder. Biler og bygninger er blitt satt i brann, vinduer er blitt knust av steinkastende ungdommer. De som er blitt arrestert er unge under 20 år.

Husby, Jakobsberg, Rinkeby, Skarpnäck, Norsborg, Kista og Tensta er så langt blitt utsatt for de unges sinne. Dette er innvandrertette forsteder i Stockholms-området der folk bor veldig segregert. Enkelt forklart: i Rinkeby bor få svenskfødte direktører og få mørkhudede vaskehjelper har adresse på Östermalm.

En annen forklaring er at voldsomhetene er en protest mot at politiet skjøt og drepte en 69 år gammel innvandrer som truet folk med jungelkniv i Husby. Representanter for de unge sto fram i tv-nyhetene etter den første natten med uroligheter og krevde en uforbeholden beklagelse fra politiet. De forlangte også en slutt på rasistiske bemerkninger fra etatens folk.

Statsminister Fredrik Reinfeldt brøt tausheten i går kveld og fordømte voldsbruken. Han kunne samtidig ha invitert noen av de sinte unge, sammen med skolerektorer i forstedene, foreldre, forskere og lokalpolitikere som er blitt nødt til å kutte i ungdomstilbudene og andre offentlige tjenester. Her ville han fått høre at årsakene sannsynligvis stikker dypere enn rettferdig harme mot politiet eller bare er et uttrykk for simpel aggresjon mot samfunnet.

Stockholms-forstedene, der opptøyene nå finner sted, har noen felles trekk. De har alle en stor andel innvandrere, arbeidsledigheten blant de unge er kjempehøy og frafallet fra skolen er betydelig. For et par år siden var Rosengård i Malmö på alles lepper. Også her ble biler og bygninger satt i brann av sinte ungdommer. Forstaden Angered nord for Göteborg er et annet sted med lignende sosiale problemer.

Bildet av «folkhemmet» er forvridd og forvandlet. For et par tiår siden tronet Sverige på velferdstoppen i den forstand at forskjellene var små mellom fattige og rike. Nå har landet sklidd ned fra en førsteplass til nr. 14 på listen over land med minst forskjeller. OECD presenterte statistikken i forrige uke. Den kan settes i sammenheng med de siste nettenes hærverk og vandalisme.

Andelen husholdninger med en inntekt som er under 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i landet økt fra 3,7 prosent til drøyt 9 prosent. Andelen fattige er altså mer enn doblet fra 1995. Ingen andre OECD-land har hatt en slik utvikling.

Gjennom jobbskattefradragene har den borgerlige Reinfeldt-regjeringen premiert de som arbeider i forhold til de som lever på pensjon, dagpenger eller trygd. Mye av de økte inntektsforskjellene stammer fra skattekuttene for folk i arbeid, ifølge det svenske statistiske sentralbyrået.

Samtidig har ytelsene til de som er utenfor arbeidsmarkedet ikke blitt indeksregulert, i noen tilfeller er de redusert. Deres økonomi er i dag dårligere enn den var i 2006 da Reinfeldt-regjeringen overtok etter sosialdemokratene.

Det går veldig bra for de som har arbeid. Men for de som står utenfor – de som ikke er etablert, de som er syke, uføre, arbeidsledige eller på tiltak ¬– øker fattigdommen på en dramatisk måte i Sverige, uttalte Tapio Salonen til Sveriges Radio. Han er professor i sosialt arbeid ved Malmö högskola.

I et samfunn der forskjellene øker så raskt er det fare for at samholdet brytes opp. Deler av befolkningen plasseres utenfor det etablerte samfunnet, de kommer aldri inn, påpekte professorn.

Hans uttalelse skulle få stor aktualitet. Det som nå skjer i forstedene i Sverige er en fallitterklæring fra Reinfeldt-regjeringen.