Penger og politikk
Den som tror at fagbevegelsen bevilger millionbeløp til politiske partier uten å forvente noe tilbake, er naiv.
sym@lomedia.no
Når forretningsmannen Stein Erik Hagen nå leverer en ny million kroner til Høyre, betrakter også han det som en fornuftig investering. Hagen tror at Høyre vil føre en bedre politikk enn dagens rødgrønne regjering. Ikke når det gjelder barnehager eller eldreomsorg, men på de områdene som er viktige for Hagen. Formueskatt er et slikt område. Aftenposten har beregnet at Hagen vil tjene 8,4 millioner kroner dersom Høyre får kuttet formueskatten slik de ønsker.
Kutter en blå regjering formueskatten er det ikke fordi den er korrupt. Dette er partiets velkjente politikk. Og det forteller oss hva som er viktig for Høyre og Fremskrittspartiet. Nettopp derfor gir rike forretningsfolk penger til Høyre. Og tilsvarende er det LO som støtter Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og nå også Rødt. Følger du pengestrømmen til de politiske partiene får du vite mye om hvilke kjerneverdier partiene har. Det handler om historiske røtter og hvem de ønsker å representere.
Arbeiderpartiet ble i sin tid stiftet av fagforeningsfolk som trengte et politisk verktøy. I dag er LO og partiet selvstendige organisasjoner, men rollefordelingen er den samme. Det kan noen ganger virke slik, men LO er ikke et politisk parti. Politisk innflytelse er derimot viktig. Og da er det en ubetinget fordel at Arbeiderpartiet er i posisjon og ikke opposisjon. Derfor var det bred enighet på LO-kongressen om å støtte det fagligpolitiske samarbeidet. Selv om noen forbund er mot direkte økonomisk bidrag til politiske partier, så er oppslutningen om det fagligpolitiske samarbeidet sterkere enn noen gang.
Men i motsetning til Hagen kan verken LO-lederen eller forbundslederne forvente at den private økonomien styrkes av partistøtten som gis. Der Hagen og hans likesinnede kan drømme om skattekutt, jubler fagbevegelsen over tiltak mot sosial dumping. Noen vil hevde at Hagen gir av sin egen lommebok, mens LO bruker medlemmenes penger. Den påstanden kan du tenke over neste gang du står i kassa og drar kortet.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2013)
