Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Vi kan mene mye om Nils Arne Eggen, men en ting forsto han: Hvordan utvikle enkeltindivider som gjennom fornuftig samhandling blir et slagkraftig lag. Under Eggens pedagogiske ledelse vant Rosenborg det ene seriemesterskapet i fotball etter det andre. Og de slo fortballestorheter som Milan borte og Real Madrid hjemme.

Sjøl om fotballklubber og fotballag for lengst har blitt egne bedrifter, skal vi være forsiktige med å trekke metaforer alt for langt – men at godfotteorien til Eggen, suksessoppskriften til Rosenborg, også burde kunne brukes i arbeidslivet, har flere enn jeg påpekt.

Arbeidsmiljølovens formål, bokstav a) lyder som følger: «Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.»

Hovedansvaret hviler på arbeidsgiver, ikke helt ulikt det ansvaret Eggen hadde for å skape et godt samhandlingslag i Rosenborg. For det handler dypest sett om helse, miljø og sikkerhet – det handler om arbeidsmiljø.

De fleste arbeidsgiverne jeg har snakket med veit alt dette, men mange av dem – og mange jeg ikke har snakket med – gjør lite eller ingenting med denne kunnskapen.

For at det er mange arbeidsgivere og ledere som er mer opptatt av egen karriere enn av sine ansattes karrierer og det kollektive arbeidsmiljøet, trenger du verken å være kommunist, hovedverneombud eller abonnent på Klassekampen for å påstå. Det er nok å lese Aftenposten på søndag eller Dagens Næringsliv jevnlig, så lærer du fort at det står ganske dårlig til med samhandlingspraksisen til norske bedriftsledere – enten det er toppsjefer eller bare noen skarve avdelingsledere. Og de to nevnte aviser er ikke akkurat kjente for å være folkets talerør. Så noe rett må de ha!

Hva skal vi gjøre med elendigheten?

Kanskje er bud nummer en at en leder aldri kan eller skal være fornøyd uten fornøyde medarbeidere – det er egentlig den folkelige varianten av arbeidsmiljølovens formålsparagraf, bokstav a). Og det er helt i samsvar med godfotteorien.

Og skal medarbeiderne være fornøyde, må de få oppgaver som står i samsvar med ønsker og kompetanse – oppgaver som den enkelte vokser på (som er helsefremmende) samtidig som de ikke står i veien for andres vekst. Skal du sjøl vokse, må du ALLTID unne andre det samme. Du må applaudere andres suksess.

Eggens Rosenborg hadde plass til en sleivkjeft som Mini Jakobsen, en fotballspiller med et ego på størrelse med Værnes Lufthavn. Godfotteoriens far lot Mini dyrke seg sjøl, dyrke sin spisskompetanse (som fotballfaglig var hurtighet) – men satte det i en kollektiv sammenheng. For at Mini skulle bli virkelig god, måtte de andre på laget bli det også. Sånn ble de som kjent gode sammen.

En bedriftskultur og et godt arbeidsmiljø kan bygges over samme lest. Alle må med, alle må gjøre det de trives best med og er best på. Sånn vokser de, sånn blir de bedre og sånn oppfyller de arbeidsmiljølovens formålsparagraf, bokstav a).

Alle arbeidstakere vil ha et helsefremmende arbeidsmiljø, en arbeidssituasjon hvor de vokser. Med arbeidsmiljøloven i hånda har de til og med krav på et sånt arbeidsmiljø.

Det hender det er arbeidskolleger som forsøker å ødelegge dette, men det mest typiske er at det er lederne som gjør det. Og uansett hvor problemet ligger – i de tilfellene det er et problem – så er det ledernes ansvar.

Og sjøl om fotballen er roinn, så husk at et godt arbeidsmiljø i godfotteoriens ånd, kan gi mang ei hærlig, mang ei hærlig stoinn.