JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

På helsa løs

Krise og økt arbeidsledighet gjør at forskjellene blir større. Dette rammer de mange som opplever nedgang i kjøpekraft. Men også folkehelsa svekkes.

stig.christensen@lomedia.no

Professor i samfunnsøkonomi, amerikaneren Joseph E. Stiglitz har vært i Norge, og det mangler ikke på klare synspunkter fra Nobelprisvinneren. Han er intervjuet av mange medier og påpeker at all historisk erfaring viser at man ikke må kutte, men heller stimulere økonomien for å få hjulene i gang.

De økende forskjellene i en rekke land er alarmerende. Sverige er et ekstremt eksempel, der utviklingen mot større ulikheter har gått fort de siste årene. Vårt naboland ligger helt i tet i OECD når det gjelder å få fart på forskjellene. Og Moderatarne har i så måte fått til mye, etter at de kom til makten i 2006. Stiglitz mener det burde bekymre politikerne, ikke minst i lys av de opptøyene som har funnet sted den siste tiden. I Sverige har de som står utenfor arbeidslivet hatt en nedgang i kjøpekraft under Reinfeldt.

Svært sentralt i Sverige står svekkelsen av den svenske fagbevegelsen. Det har vært et ras i medlemstall under Moderatarne, takket være godt politisk håndverk fra det svenske høyrepartiet. De har gjort det svært mye dyrere å være LO-medlem. Dette svekker maktbalansen mellom partene, og dermed arbeidstakernes rettigheter.

Også lenger sør i Europa er fagbevegelsen sterkt svekket, noe som påvirker den kollektive lønnsdannelsen i negativ retning. Dette har faktisk sammenheng med folkehelsa. Folk føler oppgitthet, en hel generasjon mennesker mister håpet i Hellas, Spania og andre land. Når du står uten arbeid, og på den måten får et meningsløst fall i levestandard og verdighet, går det rett og slett på helsa løs, psykisk og fysisk.

Helseminister Jonas Gahr Støre var inne på det samme under et foredrag i Stavanger nylig, nemlig at rettferdig fordeling er avgjørende for helsa i landet. I samme retning trekker det forhold at vi her i landet nå har barnehager (til alle småbarn over ett år). Igjen kommer vi tilbake til nødvendigheten av en rimelig god balanse i fordelingen mellom fattig og rik, og det er her klar politisk styring kommer til sin rett. Stiglitz sa i et intervju i NRK at uten lysregulering blir det mange ulykker i trafikken. På samme måte blir det mye elendighet uten politisk styring av økonomien.

I 2007 lanserte den rødgrønne regjeringen en strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Fra 2009 har de utgitt «Folkehelsepolitisk rapport». I 2010 inviterte de den britiske professoren Richard Wilkinson til et viktig møte. Briten er en av mange forskere som har dokumentert at helsetilstanden er best i land med små inntektsforskjeller. Folk lever lenger i slike land, tilliten mellom mennesker er større og de psykiske problemene lavere.

Statuskonkurransen i vestlige land er også et vesentlig moment. Plasseringen i hierarkiet får stort fokus hvis ulikhetene er store. Jo større ulikheter, jo mer plagsom blir konkurransen om status. Vil vi ha det sånn?

Annonse
Annonse