Hermann Möhring, Magasinett.org

Advokatenes avsluttende innlegg i dag viste at partene står langt fra hverandre. Mens de seks saksøkende bygningsarbeiderne, Fellesforbundet og LO mener at de ansattes ansiennitet i bedriften skal veie tyngst når det kommer til oppsigelser, mener Selvaagbygg at "ansienniteten ikke skal tillegges større vekt enn andre saklige kriterier".

Det springende punktet er tolkningen av hva som er saklig.

– Uttrykk for rettferdighet

LO-advokat Haakon Skaug var veldig klar på hvordan han mener Hovedavtalens § 9-12 skal tolkes. Nemlig at ansiennitet skal veie tyngst ved nedbemanning. Den kan fravikes, men da må arbeidsgiveren bevise at det er saklig grunn til det.

– Det er ikke tilfeldig at de ansattes ansiennitet skal veie tyngst. Det er uttrykk for rettferdighet som det er allminnelig oppslutning om. Det er et utslag av rettferdighet som folk forstår umiddelbart, sa Skaug under sluttinnlegget sitt.

– Satte subjektivitet i høysete

– Man skal altså ta utgangspunkt i ansiennitetslista, og så eventuelt vurdere om den kan fravikes i enkelte, saklig begrunnede tilfeller. Det blir helt feil å begynne i den andre enden, slo LO-advokaten fast og viste til Selvaagbyggs tolkning av den gamle Hovedavtalen fra tidlig på 90-tallet. Nemlig at "ansienniteten skal følges under ellers like vilkår". Altså det motsatte.

– At Selvaagbyggs dårlige økonomi er saklig grunn til å foreta nedbemanning er ubestridt. Men utvelgelsen derimot, og særlig måten den skjedde på, er omstridt, poengterte Skaug.

– Selvaagbygg satte subjektivitet i høysete, mens det motsatte skulle vært tilfellet. Kriteriene som selskapet brukte for å plukke ut overtallige - som stabilitet (les sykefravær), samarbeidsevne, orden og ryddighet og kvalifikasjoner - er til dels uttrykk for svært subjektive vurderinger, understreket LO-advokaten.

– Ville toppe laget

– Selvaagbygg har trådt feil. Man skal ikke ta utgangspunkt i en prestasjonsliste når det kommer til nedbemanning, fortsatte Skaug.

– Bedriften ville toppe laget, noe norsk arbeidsliv ikke tillater. Det ble foretatt en utsiling, en spissing av laget som man ellers ikke ville fått til i en annen situasjon enn masseoppsigelse, sa bygningsarbeidernes advokat og pekte om Selvaagbyggs avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale).

– Ideen bak IA-avtalen er at det skal være plass til alle i norsk arbeidsliv. Det motsatte har skjedd hos Selvaagbygg, sa Skaug.

Ikke viktigere enn andre faktorer?

Selvaagbyggs forsvarer, advokatfullmektig Inger Unn Olsen, bygde sin argumentasjon rundt entreprenørselskapets vanskelige økonomiske situasjon: dramatisk fall i omsetning fra 1 milliard til 400 millioner kroner, kun ett oppdrag vunnet i 15 offentlige anbudsrunder, alle selskap i Selvaaggruppen skal bidra til at konsernet kan overholde sine gjeldsforpliktelser.

– Saksøkerne har hevdet at Selvaagbygg skal følge et skjerpet ansiennitetsprinsipp. Dette, mener vi, er feil. Det kan ikke utledes av Hovedavtalens § 9-12 at ansiennitet skal tillegges større vekt enn andre faktorer, mente hun og viste til Hovedavtalens formuleringer fra tidlig 90-tallet:

"Ansienniteten skal følges under ellers like vilkår."

– Trenger de dyktigste

– Selskapet hadde saklig grunn til å legge en bredere kompetansevurdering til grunn ved utvelgelsen enn ansiennitet. Og Selvaagbygg har valgt en forsvarlig metode som er egnet til utvelgelse av de overtallige, sa den advokatfullmektige og siktet til kompetansesamtalene som ble gjennomført med de timelønte.

– Selvaagbygg trenger de dyktigste medarbeidere for å komme seg gjennom krisa. En tømrer er ikke en tømrer. Det er mange faktorer som påvirker den enkeltes produktivitet, hevdet Inger Unn Olsen.

– I denne saken må det legges vekt på Selvaagbyggs svært vanskelige situasjon. Selskapet kan ikke pålegges å legge større vekt på ansiennitet enn det har gjort, mente juristen før hun la påstand om frifinnelse.