Helge Rønning Birkelund

helge.birkelund@anb.no

– Vi synes det er viktig at de pårørende varsles, men det blir feil for alle parter at den ansvarlige behandleren skal varsle fornærmede eller dens etterlatte om at gjerningsmannen skal ha permisjon eller løslates. Fagpersonen kommer i en dobbeltrolle, det er uheldig for tillitsforholdet mellom behandler og gjerningsmann og blir ikke minst feil for fornærmede, sier helsepolitisk talsperson for Høyre, Bent Høie til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Det er mye bedre at fagpersonen kontakter politiet, som igjen kontakter fornærmede eller pårørende, legger han til.

Stor belastning

Mandag vedtar Stortinget endringer i loven om psykisk helsevern. Forslaget omfatter blant annet varsling av fornærmede eller etterlatte ved endringer i gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern.

Lovendringen om varsling kommer blant annet som følge av Baneheia-saken, der de pårørende gjennom media påpekte hvor belastende det er for pårørende og ofre å ikke vite når den dømte er ute på permisjon. Stine Sofie Stiftelsen har kjempet for lovendringen. Og fått et samlet politisk miljø med seg.

– Les også: Vil endre loven

– I saker med grov vold eller overgrep vil det være en stor påkjenning for fornærmede eller etterlatte å treffe domfelte uten at de er forberedt. Derfor er det viktig at de varsles når det er risiko for dette, sa helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre da han foreslo lovendringen.

– Angsten for å treffe personen som forvoldte skade eller død kan være en stor belastning. Flere fornærmede og etterlatte har gitt uttrykk for at de ønsker å bli varslet når domfelte får permisjon eller slipper ut slik at de kan forberede seg på å møte vedkommende. Vi har stor forståelse for dette ønsket, la han til.

Politiet bør varsle

Opposisjonen i Stortinget vil imidlertid altså at andre enn faglig behandler skal melde fra til pårørende. Og får blant annet støtte fra Den Norske Legeforeningen, som under høringen ga uttrykk for samme syn.

Legeforeningen mente også at oppgavene den faglige ansvarlige her blir tildelt kan gå utover lege-pasient-relasjonen på en uheldig måte, og er også bekymret over at det vil føre til mer administrativt arbeid for den ansvarlige.

– Les også: Skeptisk til eldreminister

– Påtalemyndigheten har dessuten enklere tilgang til de fornærmede og pårørende. Offeret i volds- og sedelighetssaker har som regel faste kontaktpersoner ved det lokale lensmannskontor eller politidistrikt som de forholder seg til, legger Bent Høie til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter departementets konklusjon om at det er helsevesenet som har ansvaret for å ivareta sikkerheten ved gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern, og at det er faglig ansvarlig som skal bestemme hvordan dette skal gjennomføres. Flertallet bemerker at det er viktig å merke seg at dom på tvungent psykisk helsevern ikke dreier seg om straffegjennomføring, men er en særreaksjon som påtalemyndighetene har liten innflytelse på hvordan skal gjennomføres. (ANB)