Deretter starter jobben med å sørge for at den virkelig bidrar til å legge bånd påforbud mot eksport .

Statssekretær Gry Larsen (Ap) undertegner mandag avtalen på vegne av Norge i New York, et første skritt før avtalen kan settes ut i livet.

Da avtalen ble vedtatt i FNs hovedforsamling 2. april, var både den norske regjeringen og humanitære organisasjoner skjønt enige om at teksten var svakere enn ønsket. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller avtalen for «et viktig skritt i riktig retning», men han legger ikke skjul på at det trengs mer arbeid for å sikre at den blir et effektivt virkemiddel mot væpnet vold.

– I årene framover vil vi arbeide for å styrke avtalen, både på enkeltområder og for å holde den oppdatert på den teknologiske utviklingen på våpenområdet, sier Eide i en pressemelding.

Avtalen innebærer blant annet et forbud mot eksport av våpen hvis det er fare for at de vil bli brukt til folkemord, krigsforbrytelser, organisert kriminalitet eller av terrorister.

– Les også: Strammer inn på våpeneksporten

Humanitære organisasjoner påpeker at avtalen er svært viktig og til og med historisk, men de vil følge nøye med på hvordan norske myndigheter selv forholder seg til avtalen.

– Norge bør gjøre noen grep hjemme. Norsk regelverk er nok i tråd med avtalen, men praksisen som Norge har med ikke å stille spørsmål ved hvordan allierte bruker våpnene som Norge selger, bør endres, sier Hilde Wallacher, rådgiver i Kirkens Nødhjelp, til NTB

Hun mener Norge bør avstå fra å selge våpen til allierte hvis det er risiko for at de vil bruke våpnene i strid med menneskerettighetene eller selge de videre til land som kan tenkes å gjøre det.

Forventninger

Også Forum for utvikling og miljø ber Norge skjerpe kontrollen med egen våpeneksport:

– Norge er en betydelig våpeneksportør og var pådriver for en sterk avtale. Vi forventer at Norge ratifiserer avtalen i år og setter høye standarder for implementeringen, sier daglig leder Andrew Preston i en pressemelding.

FN-sambandet ber også Norge om å gjøre sitt.

– Det er viktig at Norge tar en ledende rolle i å tolke avtalen så strengt som mulig slik at den får en reell effekt for mennesker som er ofre for uansvarlig våpenhandel, sier Rune Arctander, assisterende generalsekretær i FN-sambandet.

50 land

50 land må ratifisere avtalen før den trer i kraft. Det vil si at loven må vedtas i 50 lands nasjonalforsamlinger og bli en del av landenes nasjonale lovverk.

Det vil kunne ta opptil flere år, og uansett vil den ikke gjelde for land som Russland og Kina ettersom de lot være å stemme for avtalen i hovedforsamlingen.

At kun tre land stemte imot - Syria, Iran og Nord-Korea - betyr at avtalen likevel kan få stor betydning, mener Wallacher i Kirkens Nødhjelp.

Hun håper det vil utvikle seg en internasjonal norm som det blir politisk kostbart å bryte, slik det har gjort med landminekonvensjonen.

– Det er en veldig god sjanse for at avtalen får en sterk legitimitet, sier hun.

Likevel hadde Kirkens Nødhjelp ønsket seg er sterkere tekst..

– Avtalen er svak når det gjelder salg av ammunisjon og våpenkomponenter. Dette skal ikke kontrolleres på samme måten som hele våpen, og da frykter vi at det kan oppstå smutthull, sier Hilde Wallacher. (ANB-NTB)