Fire statsministre, to utenriksministre og EUs visepresident Sliim Kalas vedtok den nye Kirkeneserklæringen som skal være framoverskuende og fylles med mer konkret innhold når utenriksministrene i samarbeidet møtes i Tromsø 29. oktober i år.

– Den nye Kirkeneserklæringen viser til de store mulighetene for økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling i Barentsregionen. Vi har også bestemt oss for å lage en transportplan for Barentsregionen der vi forsøker å koordinere bedre transportrutene i nord som jernbane, veier og kaianlegg, sa Stoltenberg ved avslutningen av toppmøtet.

– Les også: Celebert besøk

Barentssamarbeidet er ifølge Stoltenberg et resultat av visjonære lokale initiativer og lokalt modig besluttsomhet i hovedstedene.

– De som undertegnet Kirkeneserklæringen i 1993 var overbevist om at Barentssamarbeidet ville bidra til fred og samarbeid. Historien har gitt dem rett. Med Barentssamarbeidet kom en ny måte å utforme utenrikspolitikk, sa Stoltenberg.

Han understreker at folk-ti-folk samarbeidet over grensene har vært kjernepunktet for at man har lyktes. Det er innbyggerne i nord og urfolksrepresentantene som har vært hoveddriverne i samarbeidet, sier Stoltenberg.

Ministrene var unisone i sin hyllest til samarbeidet mellom Norden og Russland som ble innstiftet med det mål å erstatte den kalde krigen med et varmt samarbeid.

– Les også: Frykter for samarbeid

– Det er det vi gjort de siste 20 årene. Nå ser vi en utvikling som går så raskt at behovet for mer samarbeid er større enn noen gang. Det er et enormt økonomisk potensial i nord som er helt unikt i Europa, bemerket den svenske utenriksministeren Carl Bildt i sitt innlegg.

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev overrasket sine kolleger da han i opptakten til Barentstoppmøtet i Kirkenes tok til orde for en ny finansieringsordning. Initiativet ble fremmet under middagen på Boris Gleb mandag kveld og gjentatt under toppmøtet på Thon-hotellet i Kirkenes, der fire statsministre, to utenriksministre og EU-kommisjonen var til stede.

– Vår delegasjon har fremmet forslaget i den tro at det finnes finansieringsløsninger både i internasjonale institusjoner og i medlemslandene, sa Medvedev på møtet.

– Jeg synes dette er veldig positivt og enda mer positivt hvis vi han får det til. Fra norsk side har vi hatt et finansieringssystem fra første dag gjennom barentssekretariatet. Det er svært sjeldent Russland kommer opp med penger, og jeg håper han får det til, sier lederen av Barentssekretariatet i Kirkenes, Rune Rafaelsen, til NTB. (ANB-NTB)