Aung San Suu Kyi stiller
Myanmars opposisjonsleder Aung San Suu Kyi sier hun ønsker å bli landets president.
Fredsprisvinneren ber om at grunnloven endres slik at hun kan velges til statssjef.
Endringen må til fordi Suu Kyi har vært gift med en britisk statsborger og har også to sønner med britisk pass. Dagens grunnlov fastslår at presidenten og de to visepresidentene ikke kan være gift med eller ha barn som er borgere av et annet land enn Myanmar.
Det planlegges valg i Myanmar i 2015.
– Jeg vil stille til presidentvalget, og jeg er helt åpen om det, sa demokratiaktivisten på et møte i World Economic Forum om Øst-Asia i Myanmars hovedstad Naypyidaw torsdag.
– Les også: Imponert over Myanmars president
– Hvis jeg lot som om jeg ikke ønsket å bli president, ville jeg være uærlig, og jeg ønsker å være ærlig overfor Myanmars folk, framholdt hun.
Suu Kyi fikk i 1991 Nobels fredspris, og ble i fjor valgt inn i Myanmars nasjonalforsamling.
Demokratiforkjemperen som tilbrakte 15 år som militærjuntaens fange, er svært populær i Myanmar. Hennes parti Nasjonalligaen for demokrati NLD er favoritt til å vinne valgene i 2015, forutsatt at de blir avviklet på fritt og rettferdig vis.
Siden Myanmars militære makthavere hengte av seg uniformene for to år siden, har president Thein Sein og hans i navnet sivile kolleger overrasket verden med politiske og økonomiske reformer. Flere hundre politiske fanger er satt fri.
– Les også: – Ingen vei tilbake for Myanmar
Det er også inngått foreløpige våpenhviler i flere indre konflikter i Myanmar. Men Suu Kyi er blitt anklaget for ikke å ha gjort nok for å forsvare det muslimske mindretallet rohingyaene mot det menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch kaller etnisk rensing.
– I øyeblikket ser det ut til at ingen er tilfreds med meg, fordi jeg ikke har valgt side. Men jeg har ikke vært taus, det er bare det at de ikke får høre det de ønsker å høre fra meg, sier Suu Kyi, ifølge nyhetstjenesten Bloomberg.
Hun krever at regjeringen sørger for at loven håndheves i delstaten Rakhine vest i landet, der rundt 40 prosent av innbyggerne er rohingyaer. Regjeringen ser på rohingyaene som ulovlige innvandrere fra nabolandet Bangladesh. (ANB-NTB-AFP)
Født 19. juni 1945. Hennes far, general Aung San, var en ledende forkjemper for at det daværende Burma skulle løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia. Han ble drept i 1947.
Utdannet seg i India og Storbritannia. Hun vendte i 1988 tilbake til hjemlandet, der hun ble generalsekretær i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD).
I 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet», og hun gikk etter dette inn og ut av husarrest fram til hun ble satt fri i 2010.
I 1990 vant NLD valget i landet, men de militære nektet å gi fra seg makten.
Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991.
Ved suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen i 2012 ble hun innvalgt sammen med 42 partifeller.
Flere saker
Født 19. juni 1945. Hennes far, general Aung San, var en ledende forkjemper for at det daværende Burma skulle løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia. Han ble drept i 1947.
Utdannet seg i India og Storbritannia. Hun vendte i 1988 tilbake til hjemlandet, der hun ble generalsekretær i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD).
I 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet», og hun gikk etter dette inn og ut av husarrest fram til hun ble satt fri i 2010.
I 1990 vant NLD valget i landet, men de militære nektet å gi fra seg makten.
Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991.
Ved suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen i 2012 ble hun innvalgt sammen med 42 partifeller.
