"Det er håpløst, og vi gir oss ikke"
Et sosialdemokratisk rop om sosial dialog er ikke nok. Derfor samles fredag den radikale delen av fagbevegelsen i Aten i solidaritet med Europas arbeidsløse.
På vei til Aten og Alter Summit streifer mine tanker innom Zuccotti Park i New York. Jeg var der i september i fjor for å overvære Occupy- bevegelsens feiring av ettårsdagen for okkuperingen av denne lille, private flekken bare et steinkast unna Ground Zero på Manhattan.
Jeg snakket med mange occupy-aktivister. De aller fleste understreket at skulle bevegelsen være liv laga, var det svært viktig at amerikansk fagbevegelse også deltok, at The American Federation of Labor and Congress of Industrial Organizations (AFL-CIO) – amerikansk LO – var med.
Derfor pratet jeg med flere representanter fra AFL-CIO også. Blant pent antrukne presidenter og andre tillitsvalgte med press i buksene var gjennomgangsmelodien at Occupy satte viktige spørsmål på dagsorden (særlig poengteringen av den ekstreme amerikanske ulikheten – we are the 99 %) som amerikansk fagbevegelse kunne støtte, men fagforeningstoppene mente samtidig at Occupy var altfor mye skrik, og for lite ull – for lite struktur og dagsorden, for mye tull.
Occupy er i dag ikke døde, som enkelte later til å tro, men dessverre mye mindre synlige enn de var. Mye skyldes arrogante holdninger i en amerikansk fagbevegelse som helst vil ha styringa med arbeidslivspolitikken sjøl – mye tyder på at amerikansk fagbevegelse er altfor lite villig til å lytte på andre med gode argumenter – som for eksempel ulike sosiale bevegelser. I USA er det mange sånne. Ikke alle er like progressive, og ikke alle er idioter.
Dessuten er det alltid noe nytt å lære. Mens den økonomiske krisa herjer i Europa, det kuttes i vanlige folks velferd og lønninger – og arbeidsledighetskurvene vrenger seg snart rett oppover, måned etter måned – så må den europeiske fagbevegelsen skjønne sin besøkelsestid.
Den motstanden som nå reiser seg på gateplanet i flere europeiske hovedsteder må ikke fagbevegelsen snu ryggen til fordi den ikke liker formen på protestene!
Det er ikke nok, som sosialdemokrater i Norge, Europa og ILO gjør – å rope på sosial dialog. Den sosiale dialogen fungerer i Norge under visse omstendigheter (sterk fagbevegelse og en samarbeidsvillig sosialdemokratisk/rødgrønn regjering) – i andre europeiske land er maktforholdet mellom arbeidsgivere, myndigheter og fagbevegelse en helt annen. Der er det arbeidsgiversida som dikterer premissene for arbeidslivspolitikken. Hva skal fagbevegelsen med sosial dialog da?
Hvis det er to mennesker i et rom, og de begge er politisk venstreradikale, kan du banne på at de er uenige og under enhver omstendighet vil nekte å samarbeide om det meste. Dette merkelige fenomenet rir den politiske venstresida som en mare – og har gjort det i hele min levetid. Ja, i norsk arbeiderbevegelses historie har dette tullet eksistert siden splittelsen mellom revisjonister og kommunister, mellom sosialdemokrater og kommunister i kjølvannet av den Russiske oktoberrevolusjonen i 1917.
Krisa i Europa er i dag ikke bare økonomisk og sosial, den er også politisk. Kritikerne av den rådende politikken klarer ikke å samle seg om alternativer. Løsningen ligger verken i mer makt til arbeidsgiverne, til konservative politikere eller høyreekstreme grupperinger.
Løsningen, i hvert fall på kort sikt, ligger i å få hele fagbevegelsen til å forstå at gammeldags sosialdemokratisk politikk og ideologi, med en kontinuerlig oppbygging av velferdsstaten, størst mulig likhet og fellesskapsløsninger der alle bidrar etter evne (og får etter behov), sterke fagforeninger og en reell dialog (trepartssamarbeid) – det er veien å gå, det er den politiske medisinen som må utskrives. Om nødvendig på blå resept!
Jeg skjønner at det kan være vanskelig for mange sosialdemokrater å innrømme at det er denne klassiske sosialdemokratiske politikken og disse verdiene hele arbeider- og fagbevegelsen er i ferd med å svikte, at mange sosialdemokratiske og sosialistiske partier – særlig i Europa – er i ferd med å forlate den plattformen hele bevegelsen er tuftet på. Og at det ikke gjør saken lettere om de samme sosialdemokrater blir fortalt dette av journalister og folk uten partibok.
Men noen må gjøre den møkkajobben også. Vi gjør det ikke av glede eller lyst, eller fordi vi mangler interessante oppgaver på jobben! Akkurat nå gjør vi det mest fordi Europa brenner.
Og det er dette Alter Summit i Aten 7. og 8. juni handler om.
PS
Tittelen på denne kommentaren har jeg dessverre ikke suget fra eget bryst, men stjælt fra Jan Erik Vold, en av landets flotteste politiske ordsmeder. Æres den som æres bør!
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer