Jens Hoel

«Stengt på grunn av vareopptelling». Det var vanlig å bli møtt med dette skiltet i butikkvinduet 2. januar. Etter hvert er vareopptellinga blitt flytta til mellomjula.

Vi hadde vareopptelling hver måned på hotellet – på alkohol og sigaretter. (Tannpirkerne ble telt hver tredje måned.) Kontrollmulighetene ble større når alt ble underlagt datastyring. 30. april kunne vi på lageret se at vi hadde ei flaske 136 Ballentines for mye. Vi sjekka hvilke avdelinger som hadde bestilt Ballentines i løpet av måneden, fant ut at den eneste som hadde bestilt bare ei flaske, var Fredrik Bar den 17. april. Opp til Fredrik Bar med flaska: «Vær så god, denne er deres».

Vareopptelling er bra for næringslivet. Vareopptelling er en del av et overvåkingssystem som gjør at en bedrift eller organisasjon vet hvor den står og kan treffe tiltak for å nå sine mål. Selv Fotballforbundet stiller krav til og teller i sine medlemsklubber, med det resultat at i 2013 er det endelig ingen Tippeliga-klubber som er i økonomisk faresone.

Enn arbeiderbevegelsen? LO er gode på å kontrollere regnskap, gode på å legge fram regnskap. Hovedkassereren i et forbund leste alle tall for alle fire årene på landsmøtet, men fikk ved akklamasjon lov til å hoppe over desimalene da han var kommet til det tredje året.

Er vi like gode på å telle det vi gjør? Kontrollere det vi gjør? Hva med å lage årsberetning sett opp mot målsettingene, beretning som regnskap for handlingsprogrammet?

Vareopptelling er bra for arbeiderbevegelsen, og vi kan bli flinkere. Metoden med vareopptelling før valget er enkel: Ikke tell løfter, det har du brent deg på før. Ikke tell hva et parti eller en politiker har sagt. Tell hva partiet eller politikeren har gjort.

Vareopptelling er bra for deg. Kikker du historia om hvem som har gjort hva for arbeidsfolk, i korta, risikerer du ikke å gamble, men satser alt på rødt-rødtrødtgrønt.

Det er mange som er lei av tigging for tida, og forbud er et hett tema. Og siden til og med Carl I. Hagen er imot lover retta mot etniske grupper, må du ta med deg følgende konsekvenser:

– Forbud mot «tips-glass» ved kassa i kafeer og puber. Et slikt glass er jo en skam fra før, et signal om at eieren ikke har råd til å betale full lønn. Mange føler ubehag ved at glasset står der når de tar imot vekslepengene sine.

– Forbud mot «telefon-tigging». Det er få som kjenner glede ved å bli tigget av, til dels få ufine beskyldninger mot seg, over telefonen. Noen prøver til og med å selge deg noe.

– Både romfolk, servitører og telefonselgere vil fortsatt være avhengig av mat i magen, og vil være etter deg uansett lov eller ikke lov.

Det er lettere å velge side i Storingsvalget mellom de to grupperingene, enn å løse problemet med tigging. Så stem!

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 10/2013)