Hermann Möhring, Magasinett.org

Saken startet med Arbeidstilsynet Vestlandets uanmeldte kontroll i april 2008 ved "Banken Hotell" i Haugesund hvor det pågikk rivingsarbeid. Det ble gitt ulike pålegg og varsel om stans overfor både det litauisk registrerte byggefirmaet Norwegian Service Team Baltija UAB og den norske byggherren Eiendomspartner AS.

NST Baltija påklaget påleggene, men i november i fjor stadfestet Direktoratet for arbeidstilsynet Vestlands-avdelingens vedtak.

11.200 kroner i måneden - brutto

Tilsynet traff to litauiske bygningsarbeidere som begge var ansatt i Norwegian Service Team Baltija UAB. Det viste seg at de to hadde en brutto månedslønn på 1.100 litas (rundt 2.800 kroner). Lønna ble oppjusert til 4.340 kroner fra 1. mai 2008.

Videre fikk arbeiderne utbetalt et utenlandstillegg på rundt 280 kroner dagen - et krav fra litauiske myndigheter for ansatte som sendes på jobb i utlandet. Det ga en samlet brutto månedslønn på rundt 11.200 kroner. De jobbet i rotasjon - seks uker på jobb i Norge, to uker fri i Litauen. Rotasjonen ville fått navnet 42-14.

I følge allmenngjøringsforskriftens § 4 var minstelønna for ufaglærte med minst ett år bransjeerfaring på tidspunktet for pålegget 125,50 kroner i timen. Fra 1. november 2008 var den på 132,50.

Trekkes for reise, kost og losji

I tillegg hadde arbeiderne en egen avtale med sin arbeidsgiver for oppdrag i Norge (oversatt fra engelsk, red. anm.):

"Når de ansatte blir sendt på jobb for å utføre oppdrag for selskapets kunder i Norge, må de selv bære utgiftene for reise, kost og losji. Selskapet dekker utgiftene, men de vil telle som del av de ansattes totale lønn."

Gyldig pålegg - eller ikke?

Rettssaken gjaldt tvisten om pålegg gitt etter den såkalte allmenngjøringsforskriften - som blant annet innebærer lovfestet norsk minstelønn etter tariffen. Uenigheten dreide seg om vedtaket til Direktoratet for arbeidstilsynet var gyldig - eller ikke. Og tolkningen av allmenngjøringsforskriften, da særlig om arbeiderne er blitt utsendt fra Litauen - eller ikke. Saken gikk for Oslo tingrett.

Utsendt - eller ikke?

Påleggene lød slik:

– "Virksomheten må sørge for at lønnsutbetalingene er i samsvar med lønnsbetingelsene etter allmenngjøringsforskriftens § 4."

– "Virksomheten må sørge for at utsendte arbeidstakere får dekket kost, losji og reise når de reiser mer enn 60 km fra bosted til arbeidssted, jfr. allmenngjøringsforskriften § 6. Pålegget anses oppfylt ved fremleggelse av inngåtte avtaler mellom de to kontrollerte arbeidstakerne og arbeidsgiver i henhold til allmenngjøringsforskriften. Det samme gjelder for de øvrige ansatte i bedriften som er utsendte.

Det saksøkende byggefirmaet mente at arbeidstakerne ikke kan ansees som utsendte fordi de søker stilling i Norge som deres faste arbeidsplass. Derfor kan allmenngjøringsforskriften ikke anvendes, syntes Norwegian Service Team Baltija UAB.

Vilnius-selskapets påstand i retten: "Direktoratet for arbeidstilsyn har lagt til grunn en uriktig rettsanvendelse for sitt vedtak om å stadfeste påleggene gitt av Arbeidstilsynet i Haugesund. Vedtaket er derfor ugyldig."

Driver kun med utleie

Norwegian Service Team Industries AS er morselskapet i denne gruppen, med fire datterselskap - blant dem Team Baltija UAB. I dommen står det at "morselskapet og de øvrige datterselskaper fremstår alle å være registrert i Haugesund".

Team Baltija driver kun med utleie av personell som de selv rekrutterer. Rekruttering og administrasjon skjer fra Vilnius - av noen få personer. Arbeiderne leies ut både til andre datterselskap i NST-gruppen og lokale kunder i Haugesund-området. Team Baltija er registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund og innberettet lønn på 128 personer i 2008.

– Norsk lønn gjelder - uansett

Staten, som den saksøkte, viste til at allmenngjøringsforskriften gjelder generelt for alle som utfører bygningsarbeid på byggeplasser i Norge. Den mente videre at de litauiske bygningsarbeiderne måtte betraktes som utsendt og la til at "dette uansett ikke er avgjørende i det allmenngjøringsforskriften gjelder uansett, og ikke er begrenset til utsendte arbeidstakere".

– Kravet til minstelønn ikke oppfylt

Når det gjelder de litauiske arbeidernes lønnstrekk for reise til Norge, kost og losji i Haugesund, bemerket Staten: "Utgiftsdekningen skal ikke inkluderes ved beregning av minstelønn etter allmenngjøringsforskriftens § 4. Det ansees på det rene at kravet til minstelønn ikke er oppfylt." Staten anførte derfor at Direktoratet for arbeidstilsynets vedtak bygger på en korrekt rettsanvendelse.

– Bevisst forretningskonsept

Dommen slår fast at "Staten har vunnet saken i sin helhet". Oslo tingrett kom med en rekke viktige bemerkninger i domsavsigelsen. Blant annet følgende:

"Retten bemerker at det fremstår som selve forretningskonseptet til NSTB at arbeidstakerne har sitt hjemsted i Litauen og arbeider i Norge. Når et virksomhet, som NST, bevisst rekrutterer arbeidstakere med hjemsted et annet sted enn arbeidsstedet, må det etter rettens oppfatning anses slik at det er virksomhetens behov som begrunner at arbeidsstedet er et annet enn hjemstedet."

Enkelt å omgå lovverket?

Videre påpeker Oslo tingrett:

"Dersom det forhold at en utenlandsk arbeidstaker tar arbeid i et utenlandsk selskap for utelukkende å utføre i arbeid i Norge, skulle føre til at allmenngjøringsforskriftens § 6 ikke kommer til anvendelse, ville det være svært enkelt å omgå lovverket og uthule hele formålet om likeverdige lønns- og arbeidsbetingelser... Retten viser også til Tariffnemndas merknad til § 6, om at bostedet for utsendte arbeidstakere som det vanlige vil være der virksomheten er lokalisert. Her blir det Litauen."

– Reise, kost og losji må dekkes

Og når det gjelder arbeidernes utgifter i Norge påpeker retten at "utgifter til losji i Haugesund og til hjemreiser vil være rene merutgifter for de aktuelle arbeidstakerne som har løpende boligutgifter og familie i Litauen - i motsetning til lokalt ansatte. Allmenngjøringsforskriftens... formål om å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, tilsier etter rettens oppfatning at § 6 kommer til anvendelse for de aktuelle ansatte i Norwegian Service Team Baltija".

– Meget viktig dom

Fellesforbundet er fornøyd med at Staten og Direktoratet for arbeidstilsynet vant denne saken.

– Ja, dette er en meget viktig dom for våre tillitsvalgte og for offentlige tilsynsmyndigheter. Nå kan de gå inn i slike saker og vise til dommen som er veldig klar på hvordan allmenngjøringsforskriften skal forstås, sier Per Skau, sekretær i Fellesforbundet, til magasinett.org.

– Dette har vært et verkebyll for oss lenge. Nå har retten skjært igjennom og slått fast at den ikke aksepterer denne måten å drive sosial dumping på, understreker Skau som har ansvaret for forbundets arbeid mot sosial dumping.

Omgår allmenngjøringsforskriften

– Vi har sett en utvikling hvor bedrifter i både byggebransjen og verftsindustrien omgår de forpliktelsene som ligger i allmenngjøringsforskriften. Det gjør de ved å definere seg bort fra ansvaret arbeidsgiverne har for å dekke reise, kost og losji. I stedenfor å dekke utgiftene, trekker de dem fra minstelønna, forklarer Skau.

– Ofte er trekkene så store at vi har kommet over arbeidstakere med lønn ned mot 50 kroner i timen. Og så blir det hevdet at dette er lovlig, fordi de er ansatt på stedet, fortsetter han.

– Som regel er det snakk om arbeidstakere fra Polen og Baltikum som blir ansatt i et polsk eller baltisk selskap. For å få jobben må de undertegne en ansettelseskontrakt hvor det står at de skal jobbe på et bestemt sted i Norge. I samme kontrakt står det også at de skal ha lønn etter allmenngjøringsbestemmelsene i Norge, men at de trekkes husleie (for å bo i brakkerigg eller dårligere). De blir også trukket i lønn for reise og kost, påpeker sekretæren.

– Fantasifulle lønnstrekk

– Vi har også kommet over mange forskjellige lønnstrekk som kan kalles fantasifulle. Det hele handler om at de utnytter arbeidstakerne, men formulerer kontrakten slik at det på papiret er alt er i orden i forhold til norsk lovverk, noe det altså ikke er, understreker Per Skau.

– Jeg mener at vi nå har kommet et langt skritt videre når det gjelder å gjøre allmenngjøringsvedtakene effektive. Og de tillitsvalgte har fått et nytt verktøy i sin kamp mot sosial dumping på sin arbeidsplass, sier Skau.