Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Da norske kvinner fikk stemmerett i 1913, var det et resultat av en lang og seig kamp. Og det fortsatte å gå trått. Ved 50-årsjubileet i 1963 var det seks prosent kvinner i kommunestyrene og åtte prosent på Stortinget. Fortsatt har det aldri vært en kvinneandel på over 40 prosent på disse politiske hovedarenaene. 77 prosent av alle ordførere og 84 prosent av alle rådmenn er menn.

I tillegg griper mannlige politikere mikrofonen mer begjærlig enn sine kvinnelige kolleger. Mens kvinner i større grad er skeptiske til medienes vinklinger og premisser, er menn mye mer villige til å tilpasse seg medienes logikk, ifølge valgforsker Toril Aalberg. Hun fant at 35 prosent av mennene mener at det er viktigere for en politiker å få mediedekning enn å jobbe hardt. Bare åtte prosent av kvinnene tenker det samme.

I praksis betyr det at mannlige stortingsrepresentanter blir hyppigere intervjuet og har flere lunsjmøter med journalister enn sine kvinnelige kolleger. De tar også oftere initiativ overfor mediene for å få blest om sine politiske saker. Og selv om jenter for lengst har strømmet til journalistutdanningene, er fortsatt under 30 prosent av redaktørene kvinner. Til gjengjeld er kvinner ekstremt mye mer utsatt for hets når de opptrer i offentligheten. Etter vinterens svenske dokumentar om netthets mot medieprofilerte kvinner, stod en hel rekke norske kvinnelige kommentatorer fram og fortalte om det samme. De trues med voldtekt og drap, og skildres som frigide, stygge og premenstruelle. I et omfang som ikke kan forklares med enkelte psykiatriske tilfeller.

Mildere utgaver av den samme grunnholdningen, at kvinner ikke har noe i offentligheten å gjøre, har vi sett i rikt monn de siste ukene, etter at LO-leder Gerd Kristiansen ba kvinner om å komme seg ut i arbeidslivet. Hvis det i det hele tatt er mulig å forestille seg at 40 prosent av mennene jobbet deltid, ville ingen løftet et øyenbryn dersom noen ba dem jobbe mer. Men fordi LO-lederens budskap gikk til kvinner, fikk hun høre at hun gikk imot naturen, trampet på morsinstinktet og fratok kvinner retten til å bestemme over seg selv og familien.

Sju av 10 dommere i tingretten og lagmannsretten er menn. I politikk og offentlig forvaltning er 73 prosent av topplederne menn. I næringslivet er tilsvarende tall 82 prosent. Nedslående tall på en feiringens dag. Det ville hjulpet om vi kunne skylde på at ting tar tid, og at det hele tida tas små skritt i riktig retning. Men NOVA-forsker Tormod Øias forskning på ungdom og likestilling får oss til å sette kaffen i halsen. Overraskende mange, rundt 30 prosent av de spurte, svarer at de anser mannen for å være «hjemmets overhode». Blant unge gutter er det 40 prosent som ser familien slik.

I motsetning til hva vi liker å tro, er ikke Norge ledende blant de nordiske landene. Faktisk er norske ungdommer mindre positivt innstilt til likestilling nå enn før. Så har de da også vokst opp i en barnesfære som er klart og tydelig inndelt i blått og rosa.

Ikke overraskende er mors yrkesaktivitet en av variablene som påvirker unge gutters svar på spørsmål om likestilling. Om du i oppveksten erfarer at mor er hjemme mens far tar seg av arbeids- og samfunnsliv, og at det alltid er mor som ofrer sin jobb når du er syk, er det en logisk slutning at kvinners arbeid er mindre viktig enn menns. Da er det vel også tryggest at lederne er menn? Ja, mener halvparten av de unge guttene.

Hvis dette skal se annerledes ut om 100 år, må vi alle skjerpe oss, i små og store valg, hele tida.