Statsminister Jens Stoltenberg spanderte bløtkake og boller, men minnet om at byrdene i samfunnet fortsatt er skjevt fordelt.

Klokka 15 startet folkefesten i Oslo sentrum ved at Stoltenberg entret scenen som var bygd opp på motsatt side av plassen fra der Løvebakken og Stortinget ligger.

Med Linn Skåber som konferansier lå det overraskelser i luften, og Stoltenberg ble da også introdusert som «en som norske kvinner har lært å bli glad i», mens hun selv, som seremonimester, så seg som bursdagens gave til mennene.

Så gikk det slag i slag, først med barnas favoritt Fantorangen, så Kvindelige Studenters Sangforening, unge rapdansere, festopptog fra Rådhuset til Eidsvolls plass, Mari Boine og Bigbang.

Likt og ulikt

En broket forsamling av folk som var på vei hjem fra jobben, turister som viftet forvirret med sine kart over Oslo etter å ha havnet midt i en stemmerettsfeiring, og stortingsrepresentanter som nøt solskinnet etter monsterdager inne i salen, skapte en gemyttlig stemning på den lille plassen.

Da Stoltenberg varslet bløtkake på statens regning, ga folk seg ende over og stilte seg umiddelbart i lange køer. Og det var ingen hvem som helst som delte ut kaker. Statsministeren tok selv en kort økt, mens partiledere som Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Audun Lysbakken sto løpet ut og gjorde mer manuelt arbeid enn på lenge, godt assistert av sine parlamentariske ledere.

Det ble bløtkake til alle som ville ha, også en håndfull lett fortumlede romtiggere som etter å ha slitt fortauene for lite i ukevis, plutselig ble overdynget med gratis kake og kaffe.

Store kaker

Samson sto for kakebakingen og opplyste til NTB at 16 bløtkaker av det store slaget, ikke de vanlige runde, og 4000 boller, gikk unna på en halvtime.

– Dette er årets aller viktigste bursdagsfeiring. Ikke noen annet stortingsvedtak enn stemmerett for kvinner har betydd mer. Kvinnene forandret arbeidslivet og familielivet i Norge. Men det kom ikke av seg selv. Både den reformen og senere likestillingsvedtak er blitt kjempet gjennom, sa statsministeren.

Han minnet også om at kvinner fortsatt jobber mer enn menn, og at ingen må lene seg tilbake og tro at alt er i orden.

– Når vi får til så mye i det norske samfunnet, er det fordi likestillingen er kommet så langt, sa statsministeren.

En lang kamp

Den seriøse delen av feiringen ble unnagjort inne i stortingssalen tidligere på dagen, der stortingspresident Dag Terje Andersen loset representantene gjennom kampen for kvinners rettigheter fra 1890 og fram til i dag.

Etter at saken var blitt diskutert i Stortinget 15 ganger, fikk norske kvinner stemmerett på lik linje med menn 11. juni 1913.

På tilhørerbenken i Stortinget satt flere av dem som har satt spor etter seg i likestillingskampen: Norges første og eneste kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland, Norges første stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl, og Torild Skard, som var første kvinne i presidentskapet. (ANB-NTB)