Politikk og idrett
De som mener at politikk og idrett ikke hører sammen, har skjønt begge deler like dårlig.
jan.erik@lomedia.no
Onsdag 5. juni var to sider i det rosa bilaget i VG, altså sportssidene, viet landslagsfotballspilleren Tarik Elyounoussis uttalelse om at han aldri vil spille fotball i Israel. Han kommer ikke med noen lang politisk analyse om hvorfor, men oppgir at barn nektes å spille fotball som grunn. Utover det er han ifølge VG «ikke veldig politisk interessert.»
Arne Kvalheim, landets beste mellomdistanseløper på slutten av 1960-tallet boikottet europamesterskapet i friidrett i 1969. Det var en modig handling. Grunnen var at mesterskapet gikk i Hellas som den gangen var et fascistdiktatur. Kvalheim var veldig politisk interessert, og ble etter idrettskarrieren aktiv politiker for Arbeiderpartiet i Oslo bystyre.
Jeg skal ikke ramse opp staten Israels politiske meritter siden 1948. Som Drillo sier, også til VG, er «Israel fordømt av FN på alle bauger og kanter». Likevel ser det ikke ut til at landet noensinne har tenkt å endre politikk. Så lenge verdens eneste supermakt, USA, ikke en gang hever øyenbrynene når staten Israel fortsetter med sin brutale okkupasjonspolitikk overfor palestinerne, fortsetter dette skammelige vanviddet i år etter år. Dessverre.
Å tro at en av de største fotballstjernene i Norge skulle kunne endre Israels politikk ved å nekte å spille fotball i Tel Aviv, er sjølsagt mer enn naivt. Likevel er dette en viktig symbolsk sak. Og det kan hende den er viktigere enn som så. Den er i hvert fall et eksempel til etterfølegelse.
Under det langvarige sør-afrikanske apartheidregime ble det iverksatt mange internasjonale boikottaksjoner mot Sør-Afrika, også idrettsboikotter. Det er ikke helt utenkelig at den voksende og etter hvert massive internasjonale fordømmelsen av dette regimet på alle plan – også det idrettslige – til slutt bidro til regimets fall.
Men en svale gjør ingen sommer. Og det er lite trolig at det er så veldig mange idrettsgutter og idrettsjenter som deler Elyounoussis synspunkter på boikotten av Israel. Det syns jeg er synd, men samtidig sjølsagt helt legitimt.
Mitt viktigste anliggende her er ikke at Elyounoussi har rett, det viktigste er at han viser engasjement, at han bryr seg – forstår at det å spille fotball, det å drive idrett ikke er en privat handling uten relasjoner til noe eller noen som helst rundt ham. Han viser, uansett hvilken begrunnelse han gir for sine synspunkter, at alt henger sammen med alt – og at idrett og politikk hører sammen, ikke tvert om.
Norske fotballspillere på U21-laget spiller nå fotball i Israel. Fortsatt med VG som kilde ordlegger de seg blant annet sånn: «Jeg blander meg ikke i det politiske. Jeg er her for å spille fotball. Vi har kvalifisert oss til EM, og jeg tenker bare på det.» Eller «Dette har jeg drømt om veldig lenge, og jeg har aldri vurdert å boikotte Israel-EM. Vi er fotballspillere, ikke et politisk parti».
Dette er uttalelser som bare bekrefter og forsterker det synspunktet at idrettsutøvere tenker mest på seg sjøl. Og det er en slags ansvarsfraskrivelse. For i virkelighetens verden har vi alle et ansvar for å skjønne at idrett og politikk (ikke partipolitikk) henger nøye sammen. Idrett er ingen privat greie, det er en samfunnsmessig aktivitet.
Er det noen som tror at ikke Arne Kvalheim drømte om å løpe fort og kanskje vinne ære og heder i Aten 1969?
I våre dager blir idrettshelter kanskje mer enn noensinne idoler for barn og unge. Den eksploderende veksten av fotballskjorter med navnet på idolet på ryggen er talende eksempler på dette. Forbildene blir rollemodeller.
Hvis jeg hadde vært barn i dag, ville jeg sikkert også spurt mor eller far om jeg kunne fått en fotballtrøye. På ryggen av den skulle det stått Tarik Elyounoussi. Ikke fordi han kanskje for tida er landets beste fotballspiller, men fordi han åpenbart også bryr seg om hvordan andre enn han sjøl har det. Og dessuten tør å si det. Sånne forbilder trenger idretts- og kongerike Norge.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin