– UNE kan fortsette som før
Justisminister Grete Faremo (Ap) sier utlendingsmyndighetene kan fortsette sin praksis også i asylsaker som omfatter familier med barn som har vært lenge i Norge.
– Jeg ser ingen behov for nye initiativ. Utlendingsnemda (UNE) kan fortsette sitt arbeid, sier Faremo etter at hun mandag fikk en rapport om utlendingsmyndighetenes praksis i asylsaker.
Rapporten gjennomgår UNEs og Utlendingsdirektoratets (UDI) praksis det siste året i asylsaker som omfatter familier med såkalte lengeværende barn.
Rapporten viser at andelen omgjøringer av avgjørelser i saker om oppholdstillatelse det siste året har vært på omtrent 50 prosent for familier med barn som har om lag fire og et halvt års oppholdstid og ett års skolegang her i landet.
Hvis de familiene som fikk flyktningstatus holdes utenfor, var andelen omgjøringer cirka 45 prosent, ifølge rapporten.
– Les også: Mener flere asylbarn får opphold
Justisdepartementet ba om rapporten for ett år siden, da stortingsmeldingen «Barn på flukt» ble lagt fram.
I meldingen ba regjeringen om at utlendingsmyndighetene, UDI og UNE, la om praksis i behandlingen av søknader fra asylsøkerfamilier med barn som har vært lenge i Norge.
En av konklusjonene i stortingsmeldingen var at såkalt innvandringsregulerende hensyn hadde fått for stor vekt i enkelte saker.
Regjeringen ba derfor om en viss justering av praksis og påpekte i tillegg at praksis kunne bli mer ensartet.
– Les også: – Lytt til asylbarn
Venstre er glad for at noen flere barnefamilier får opphold, men mener at det fremdeles er behov for regelendringer for asylbarna.
– Det er fremdeles uklart hvordan hensynet til barnets beste vektlegges i saker om asylbarn. Det er behov for et klarere regelverk for asylbarn av hensyn til forutsigbarhet, sier Venstres Guri Melby.
Hun sier forvaltningspraksis bør endres ved hjelp av forskrift eller lov, ikke uklare signaler i en stortingsmelding.
– Les også: Redd Barna krever ny asylforskrift
KrFs nestleder Dagrunn Eriksen sier til NTB at rapporten viser at den politiske styringen med asylsaker ikke er sikret.
– Styringen må skje gjennom lov og forskrift og ikke gjennom en stortingsmelding, sier Eriksen.
Hun kritiserer særlig regjeringspartiet SV for å forvalte en politikk på området som partiet sier det er imot.
– Det burde SV ta konsekvensen av, sier hun.
Ba om justering
Morten Ørsal Johansen, innvandringspolitisk talsmann i Frp, sier problemet er det han betegner som de «endeløse ankemulighetene i dagens system». Det er uforsvarlig at systemet tillater ankemuligheter i opptil ti år, mener han.
– Ingen ønsker det vi har sett i Neda-saken nylig, men løsningen er ikke å gi flere opphold. Løsningen er en vesentlig raskere saksbehandling slik at asylsøkerne kan få avklart sin situasjon, sier Ørsal Johansen
Han sier Fremskrittspartiet vil fjerne mulighetene for endeløse anker i rettssystemet. Løsningen er, ifølge Ørsal Johansen, å legge ned UNE og opprette en forvaltningsdomstol som avgjør saken en gang for alle.
– Det er i barnas interesse å få en rask avklaring av egen situasjon, slik at de slipper å leve årevis i usikkerhet, sier Ørsal Johansen. (ANB-NTB)
Mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn er alene ikke nok til å fastholde tidligere avslag på søknader om opphold når barnefamilier med barn i skolealder har hatt en oppholdstid på om lag fire og et halvt år eller mer
Barns tilknytning til Norge kan med andre ord få avgjørende betydning dersom familien ikke har gjort noe annet galt enn å oversitte utreisefrister, samtidig som de har oppholdt seg på kjent adresse og har avklart identitet
Dette er en av konklusjonene i en rapport der Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE) har vurdert egen praksis det siste året i behandlingen av asylsaker for familier med barn som har oppholdt seg lenge i Norge. Rapporten ble overrakt justisminister Grete Faremo (Ap) mandag
Det er ikke avklart, verken gjennom stortingsmeldingen «Barn på flukt» eller nå gjennom UNES praksis, hva som generelt skal til for at hensynet til barnets beste skal gå foran andre hensyn. Sakene vurderes konkret og individuelt, der flere forhold i hver sak veies helhetlig
Stortingsmeldingen «Barn på flukt» fastslår at det å oppgi falsk identitet, operere med ulike identiteter eller uekte dokumenter, er tungtveiende innvandringsregulerende hensyn som taler imot at det gis tillatelse til å bli i Norge
Stortingsmeldingen fastslår på den annen side at manglende dokumentasjon av identitet bør tillegges mindre vekt dersom identiteten likevel kan anses sannsynliggjort
Flere saker
Mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn er alene ikke nok til å fastholde tidligere avslag på søknader om opphold når barnefamilier med barn i skolealder har hatt en oppholdstid på om lag fire og et halvt år eller mer
Barns tilknytning til Norge kan med andre ord få avgjørende betydning dersom familien ikke har gjort noe annet galt enn å oversitte utreisefrister, samtidig som de har oppholdt seg på kjent adresse og har avklart identitet
Dette er en av konklusjonene i en rapport der Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE) har vurdert egen praksis det siste året i behandlingen av asylsaker for familier med barn som har oppholdt seg lenge i Norge. Rapporten ble overrakt justisminister Grete Faremo (Ap) mandag
Det er ikke avklart, verken gjennom stortingsmeldingen «Barn på flukt» eller nå gjennom UNES praksis, hva som generelt skal til for at hensynet til barnets beste skal gå foran andre hensyn. Sakene vurderes konkret og individuelt, der flere forhold i hver sak veies helhetlig
Stortingsmeldingen «Barn på flukt» fastslår at det å oppgi falsk identitet, operere med ulike identiteter eller uekte dokumenter, er tungtveiende innvandringsregulerende hensyn som taler imot at det gis tillatelse til å bli i Norge
Stortingsmeldingen fastslår på den annen side at manglende dokumentasjon av identitet bør tillegges mindre vekt dersom identiteten likevel kan anses sannsynliggjort
