Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

De siste tallene fra Utdanningsdirektoratet forteller at per 1. oktober var 3342 søkere til læreplass som fortsatt uten et tilbud. Direktoratets tall er basert på hvor mange søkere til læreplass som er formidlet via fylkeskommunene per 1. oktober. Det er en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til tallet. Søkere kan for eksempel være i kontakt med bedrifter men ikke ferdigstilt avtaler, søkere kan ha takket nei selv, eller det kan være reelle søkere. Oppfatningen er likevel at tallet gir en klar indikasjon på hvordan situasjonen er per nå.

Ved inngangen av oktober var det totalt formidlet 11 431 læreplasser, noe som er 1364 færre enn på samme tidspunkt i fjor. Nedgangen er størst innen tømrerfaget, elektrikerfaget, industrimekanikerfaget, rørleggerfaget og helsearbeiderfaget.

Fylkesforskjeller Det er store variasjoner mellom fylkene. Enkelte har hatt en økning, som Hordaland mens Troms har hatt den største nedgangen i andelen som er formidlet.

- Det er en mindre andel som har blitt formidlet i år i forhold til 2008, noe som tyder på at det har vært en noe større utfordring for fylkene å skaffe læreplasser i år enn tidligere år. Situasjonen er ikke dramatisk, men sett i sammenheng med fallende søkertall og de høye andelene som søker seg fra yrkesfag over til påbygg, må fokuset på fag- og yrkesopplæringen opprettholdes, heter det i meldingen fra Utdanningsdirektoratet.

Dramatisk - Situasjonen er dramatisk for hver enkelt ungdom som ikke får læreplass, understreker forbundssekretær Rolf Jørn Karlsen i Fellesforbundet. Han er ikke overrasket over at såpass mange fortsatt står uten læreplass.

- Jeg er ikke overrasket over tallet 3342, men det er altså 3342 for mange! sier Karlsen. Han ledet det såkalte ”Karlsen-utvalget” som kom med en rekke forslag til tiltak for å bedre situasjonen for lærlinger.

- Vi må videreutvikle allerede foreslåtte tiltak, mener han. Han advarer i samme åndedrag mot å lovfeste retten til læreplass uten at retten har et innhold med verdi. Utvalget han ledet var mot lovfesting.

Kreves dialog - Det er heller ikke bare å øke lærlingtilskuddet. Det kreves en forsterket dialog mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, og det må også legges inn mer ressurser – menneskelige og økonomiske – for dem det er vanskeligst å formidle plass til, sier Karlsen.

Søkere som blir stående uten læreplass har rett på skoleplass i ett år.

- Det er uakseptabelt at de som ikke får læreplass kun har rett til ettåring skole, sier Karlsen. Det bør gis et tilbud på to år, med andre ord lik varighet som læretiden. Utfordringen er likevel at mange av søkerne ikke ønsker å gå mer på skole. Tilfellet er at flere dropper ut av skoletilbudet de har rett på.

- Dette er de som aller minst trenger mer skole, men heller trenger mer praktisk lærling. Situasjonen rammer flere tusen unge årlig mens vi venter på tiltak som virker, mener Karlsen.