Anne-Grete Lossius

anne.grete.lossius@lomedia.no

Fosterforeldrene får èn fridag for hver uke de har fosterbarn. Maks 60 dager for beredskapshjem og maks 90 dager for familiehjem.

– Disse dagene strykes om du blir sykmeldt. Dette kan da ikke være lovlig. Vi leverer jo sykmelding, og da får virksomheten tilbakeført penger fra NAV, sier leder av NTL Familie- og beredskapshjem, Geir Nilsen.

Han fortsetter:

– Når barnet flytter ut, skal du ha fri for å kunne hente deg inn igjen.

Tung ryggsekk

Geir Nilsen forklarer at de statlige fosterhjemmene tar vare på barn som har en tung ryggsekk å bære på.

– Tilknytningsproblematikk, omsorgssvikt og vanskjøtsel er de største gruppene. Men det forekommer også at vi får barn utsatt for incest, sier han.

Vi treffer Nilsen og Frank Nyborg, som er nestleder i avdelingen, på Gardermoen. De har vært fosterforeldre i henholdsvis 15 og 20 år. De har kjempet lenge for å bedre vilkårene for de statlige fosterforeldrene.

– Det heter seg at vi er spesielt egnet til å ta oss av vanskeligstilt barn. Og det er mangel på fosterforeldre. Da burde vi bli tatt godt vare på. Det er mange som gir seg fordi de ikke orker måten de blir behandlet på, sier Nyborg.

– Folk vil ha trygghet som arbeidstakere, sier de.

Mye er bra

De tillitsvalgte ønsker ikke å stå fram som noen sytere, og understreker at mye også er bra. De er fornøyd med at kontraktene gir medlemskap i Statens Pensjonskasse. De er også glade for at de får sykepenger fra dag èn og femårskontrakter. Det har de mye å takke tidligere forbundssekretær Unni Karlsen for. Før dette kom i boks gikk de på ettårskonrakter, og hadde blant annet ingen pensjonsrettigheter.

De forteller at det krever mye å ta imot fosterbarn.

– Når en familie tar bestemmelsen, inviterer de noen inn i det private rom. Og det gjelder ikke bare barnet, men offentlige tilsynsmyndigheter. Det er en stor belastning, sier Nilsen.

Han legger til at fosterforeldrene sitter på enormt mye kunnskap, men at de ikke blir hørt.

– Vi blir ikke engang invitert til høringer, sier Nilsen.

– Rettighetene vi mangler som andre arbeidstakere har, er sosial dumping, fastslår Nyborg.

Han har egen familie, men har i tillegg hjulpet vanskeligstilte barn i 20 år.

Ikke fornøyde

De har mange eksempler å vise til når det gjelder behandlingen mange av de statlige fosterforeldrene får. Nylig gjennomførte de en større undersøkelse for å avdekke hvordan det står til. Her framkommer det mange negative tall. 114 av 200 NTL-medlemmer svarte.

Kun 32 prosent vet hvor de skal henvende seg om det oppstår en akuttsituasjon i hjemmet. Kun 16 prosent oppgir at avlastningen fungerer. 10.2 prosent er usikker på innholdet i kontrakten, og kun 5, 7 prosent er fornøyd med kontrakten.

Det er også store ulikheter mellom regionene om hvordan kontraktene blir tolket.

Nilsen og Nyborg jobber begge i Bufetats Region Øst. De understreker at det er bra i Hamar, men at mange sliter andre steder.

Nå vil de ha gjennomført en evaluering av situasjonen i fosterhjemmene. Det har gått tre år siden de fikk femårskontrakter, og de mener det er på høy tid at det nå kommer en evaluering.

Økonomi først

Frank Nyborg mener at politikerne ikke lenger tenker på barnas beste, men på økonomi.

– Før var barnas beste prioritet nummer èn, nå er de blitt nummer to. Økonomi har overtatt førsteplassen, sier han.

Bufetat er pålagt å spare èn milliard kroner. Det har allerede ført til at de ikke får kurs og konferanser som fosterforeldrene har krav på.

– Dette står i kontrakten. Hvordan kan staten bryte kontrakten uten at det får konsekvenser? spør Nyborg.

De understreker til slutt at de er veldig takknemlige for alt forbundet gjør for dem.

NTL-leder John Leirvaag sier at de har sendt saken over til LOs juridiske kontor, der de ber om bistand.

* Les også: Departementets svar i denne saken