Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Prisvinneren har fått utreiseforbud av russiske myndigheter og er derfor forhindret fra å motta prisen, men Boris Kravchenko vil motta prisen i hans sted. Kravchenko er leder av KTR-Confederation of Labour of Russia, som har vært sentral i kampen for at Urusov skulle settes fri. Etter løslatelsen i mars i år har Valentin Urusov arbeidet for KTR.

Juryen, som blant annet består av de to tidligere LO-lederne, Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla, mener Urusov er et viktig symbol i kampen for faglige rettigheter i Russland.

Ledet sultestreik

Som leder av fagforeningen Profsvoboda ved ALROSA, verdens nest største diamantgruveselskap, ledet Urusov i 2008 en sultestreik med over tusen arbeidere som demonstrerte mot umenneskelige arbeidsforhold og lave lønninger. Boris Kravchenko foteller at Urusov ble arrestert, banket opp og truet med å bli drept etter streiken.

– Han ble angrepet av politiet og selskapets sikkerhetsstyrker, og tvunget til å skrive under en falsk tilståelse om at han var i besittelse av narkotika, sier Kravchenko til LO-Aktuelt/frifagbevegelse.no.

Valentin Urusov ville etablere en reelt uavhengig fagforening på arbeidsplassen sin. Det ble for mye for de russiske myndighetene.

Klaget til ILO

De to uavhengige fagbevegelsene KTR – the confederation of Labour of Russia og the All-Russia Confederation of Labour, VKT, gikk for to år sammen I KTR. Boris Kravchenko forteller at det offisielle medlemstallet er over 2 millioner, men at det er 400 000 som betaler kontingent.

Denne fagbevegelsen klaget i 2010 de russiske myndighetene inn for ILO for gjentatte brudd på faglige rettigheter.

– Vi listet opp 25 tilfeller og ett av dem gjaldt Urusov, forteller KTR-lederen, som legger til at de fikk støtte av den mer tradisjonelle og langt mer tallrike fagbevegelsen, FNPR. Klagene gjaldt ulike framstøt mot fagforeninger og faglige ledere, og neglisjering av faglige rettigheter. Blant annet har statlige myndigheter nektet å godkjenne fagforeninger. Både i Urusov-saken og generelt i klagene, har KTR fått støtte fra en rekke nasjonale og internasjonale fagbevegelser, blant dem ITUC (the International Trade Union Confederation).

– Arthur Svensson-prisen kom etter at Urusov ble satt fri?

– Ja, men nominasjonen skjedde mens han var fengslet og var en viktig pådriver for å få han fri, forteller Kravchenko. ILO brukte to år på å undersøke klagene og tok stilling for de russiske fagorganisasjonene. ILO henvendte seg også til det russiske parlamentet og ba om at Urusov ble sluppet ut av fengsel. Boris Kravchenko forteller at han kom ut ti måneder før tida, men at han nå må betale 15 prosent av inntekten sin i bot. Urusov arbeider nå for fagbevegelsen KTR i Moskva, og er ansvarlig for organisering av ansatte på skoler, universitet og sykehus.

En halv million kroner

Prisen på kr 500 000 vil KTR bruke på å opprette et solidaritetsfond, med Urusov som leder. Dette skal gå til generell solidaritet, juridisk hjelp til fagorganiserte og streikestøtte.

Kravchenko forteller at situasjonen for faglige rettigheter er blitt verre i Russland.

– Også for menneskerettighetene generelt har situasjonen utviklet seg til det verre i løpet av de fem siste årene, sier fagforeningslederen. Han mener Putin vil kontrollere det sivile liv.

– Vi har mange problemer knyttet til utøvelsen av faglige rettigheter. Vi ønsker reell streikerett, men i praksis er streik forbudt nå. Boris Kravchenko viser til streiker mange steder for et par år sdien, blant annen på bilfabrikken Ford. Men det ble strammet inn. Nå opplever russisk fagbevegelse et stadig press mot lokale tillitsvalgte for at man skal unngå å opprette nye klubber og foreninger. Politi er stadig involvert i anti-fagforeningsaktivitet, og både streik og kollektive forhandlinger har hatt skrinnere kår i løpet av de siste årene.

Også den norske juryen for Arthur Svensson-prisen er bekymret de faglige rettighetene i Russland. Den frie organisasjonsretten og forhandlings- og streikeretten har lenge vært under press, uttaler de.

Media

Kan så media omtale Urusov-saken? Ja, til en viss grad, hvis vi tolker Kravchenko rett. Både aviser og radio har skrevet om saken, men den har ikke fått stor plass i de største mediene. Dermed regner han med at bare en liten del, kanskje fem prosent av det russiske folk, er informert.

– Saken er jo av stor interesse for det sivile samfunn, men de største kanalene har hatt lite eller ingenting, sier han. Fagforeningslederen legger til at de igjen har politiske fanger i Russland. Nasjonale menneskerettighetsorganisasjoner satte opp en liste på 40 navn, ett av dem var Valentin Urusov.

– Kun han er frigitt, forteller Kravchenko, da etter et voldsomt press.