Jobbkarantene skal begrenses til maksimum ett år, og det skal være full lønn.

Regjeringen vil ha dette inn som nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven, skriver Dagens Næringsliv.

– Lovproposisjonen kommer til høsten. Men hovedprinsippene er nå klare og ble bestemt i statsråd i forrige uke. Dette vil gi bedre vern for ansatte som ilegges karantene. Slik det har fungert fram til i dag har vilkårene vært vage og skjønnsmessige. Vi rydder nå opp, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Les også: - Juks bør ikke straffes så hardt

Bruk av karantene er særlig vanlig blant ledere, i kunnskapsbedrifter og i salg. Karantene er ansettelseskontrakter som begrenser overgang til konkurrenter på samme område. Regjeringen mener vilkårene for karantene har vært preget av uforutsigbarhet, og ser samtidig at bruken av jobbkarantene er økende. Ifølge Huitfeldt har det forekommet at personer har endt på dagpenger fra Nav fordi karantenekrav og lønn har vært i kraftig utakt. Hun skjærer nå derfor gjennom ved å innføre maksimumsgrense og full lønnsplikt.

– Les også: Ingebrigtsen får etterlønn

Huitfeldt regner imidlertid med debatt, og det kan hun få. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er blant organisasjonene som har vært svært kritisk til forslaget. «I praksis innfører regjeringen lovpålagt etterlønn med 12 måneders varighet», skrev NHO i sitt høringssvar. NHO håper på en mer nyansert endring enn det som forelå under høringen, men ønsker å se den endelige lovteksten før organisasjonen gir ytterligere kommentarer. (ANB-NTB)

Hu) er blant organisasjonene som har vært svært kritisk til forslaget. «I praksis innfører regjeringen lovpålagt etterlønn med 12 måneders varighet», skrev NHO i sitt høringssvar. NHO håper på en mer nyansert endring enn det som forelå under høringen, men ønsker å se den endelige lovteksten før organisasjonen gir ytterligere kommentarer. (ANB-NTB)