Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

I dagens Aftenposten, på papir og nett, går de tre lederne av Unio, YS og Akademikerne ut mot det de mener er LOs glansbilde av Arbeiderpartiets arbeidslivspolitikk. Aftenposten går så langt at de bruker tittelen «Mener LO skjønnmaler Aps svake innsats». Det lukter valgkamp også i redaksjonslokalene til den gamle høyreavisa. Anders Folkestad siteres i hvert fall på at «Det har skjedd veldig mye bra. Vi ser jo at arbeidsgiverne klager over at de ikke har kommet noen vei», ler Unio-lederen, ifølge avisa.

Det pinlige er at Unio, YS og Akademikerne nå bevisst eller ubevisst går inn i valgkampen mot regjeringen. Det feige er at de ikke tar konsekvensen av sin vurdering og forteller medlemmene sine at de da bør stemme blått, hvis de mener at forholdene i norsk arbeidsliv er viktige for partivalg. Ikke minst overfor enkelte av Akademikernes medlemmer kan det være et klokt råd fra lederen Knut Aarbakke.

Det er naturligvis lov å kritisere manglende ved den rødgrønne regjeringens arbeidslivspolitikk. Og det er neppe noen andre enn LO og LO-forbundene som mer aktivt har kommet med krav på krav overfor regjeringen. Senest i dagens VG krever LOs sjeføkonom Stein Reegård at regjeringen gjør klar en krispakke på grunn av økende arbeidsløshet. Og den som fulgte LO-kongressen kan underskrive på at kritikk og krav om sterkere handling preget innleggene. Men samtidig var det en erkjennelse av at neppe noen annen regjering i historien har vært mer lydhør overfor arbeidstakerorganisasjonene enn de to rødgrønne.

Spesielt Unio og YS sine medlemmer høster fruktene av LOs fagligpolitiske samarbeid, uten at de risikerer å bli smittet av ekkel politikk. Da kan lederne også sitte høyt hevet på sine hvite hester og vise verden ripene i lakken. For de finnes. Og nettopp derfor er det så viktig at arbeidet mot sosial dumping, mot privatisering og for gode pensjonsordninger fortsetter. Det bekymringsfulle ved en blåblå regjering er ikke bare hva de aktivt kommer til å gjøre med norsk arbeidsliv, men alt de ikke kommer til å gjøre noe med. Anders Folkestad vil få oppleve at det er arbeidsgiverne som blir mest fornøyd hvis Høyre og Fremskrittspartiet får styre landet de neste fire årene.

Det burde bekymre både Folkestad og YS-leder Jorunn Berland. Og hvis de virkelig mener at deres vurderinger har noen verdi overfor medlemmene, så burde de foretatt en skikkelig gjennomgang av partienes handlingsprogram og stemmegivning på Stortinget på relevante saker og presentert det for medlemmene. Hvis de ikke har ryggrad nok til selv å konkludere kan de kanskje driste seg til å bruke terninger eller smileansikt. Men, det er naturligvis mer behagelig å la være.