Terje Fjellum, Støttegruppa

Historien starter i mars 1990 da norskpalestineren Fuad Timraz, født og oppvokt i en flyktningeleir midt på Gazastripen, vinner i tipping. Han hadde selv aldri spilt forball på gress, aldri brukt fotballsko eller forballdrakt før han kom til Norge i 1974 for å studere.

Nå hadde han muligheten til å la noen av sine landsmenn få oppleve dette gjennom deltagelse i Norway Cup, men utfordringene var mange. I Gaza var Intifadan (opprør mot den Israelske okkupasjon), det fantes ikke idrettsforeninger, klubber eller offentlige ungdoms- og idrettsinstitusjoner. Det eneste som delvis fungerte var UNRWA (FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger). Leder for UNRWA i Gaza var på den tiden nordmannen Zakarias Bakker, tidligere oberst i FN-styrken i Sør-Libanon. Han var en viktig støttespiller for å få det første laget, gutter 14 år trygt frem til flyplassen. Men problemene var ikke bare der nede, i Norge ble mange spørsmål reist, skulle laget få delta, hvilket land skulle de representere og mye annet. Særlig spørsmålet rundt hvilke land de skulle representere førte til en stor politisk diskusjon innad i Norway Cup, Fotballforbundet, Idrettsforbundet, Kulturdepartementet og tilslutt Utenriksdepartementet.

Nesten alle mente at Gaza var en del av Israel og at Palestina ikke eksisterte, og at de ikke var medlem av FIFA (det internasjonale fotballforbundet). Derfor tok utenriksminister Kjell Magne Bondevik avgjørelsen på at laget fra Gaza skulle føres under Israel. Den eneste som ikke aksepterte avgjørelsen var mister Norway Cup selv, Frode Kyvåg. Han gikk i kjent stil knallhardt ut mot avgjørelsen i en stor artikkel i Dagbladet. Etter mange runder og ikke minst etter et sterkt press som følge av Kyvågs artikkel i Dagbladet snudde alle og Gaza-laget representerte Palestina, uten at flagget ble heist siden de ikke var medlem av FIFA. Bondevik bidro i utreiseprosessen for laget og sendte et beklagelsesbrev til daværende palestinske ledere i Gaza.

Kjell Bygstad som den gangen var leder av Palestina-gruppene i Norge og redaktør av fagbladet til Norsk Kjemisk Forbund, og daværende leder Arthur Svendson, engasjerte seg i etterkant av Norway Cup i 1990. De tok initiativet til innsamlingsaksjon blant forbund, fagforeninger og solidaritetsbevegelser for Palestina. Dette initiativet har helt frem til i dag blitt organisert ut fra Kjemisk, nå Industri Energi. Uten dette forbundets betydelige innsats helt fra starten av, ville denne historien blitt en annen.

Hedersmannen Kjell Bygstad var bortsett fra det første året, til stede på Ekebergsletta hvert år, i tillegg stod han sentralt ved siden av Fuad Timraz med invitasjon og tilretteliging for lagene, helt frem til sin bortgang sommeren 2008. Fra 2009 utgjør «støttegruppa» Fuad Timraz, Sven Mortensen og undertegnede.

Siden starten i 1990 har totalt 69 lag vært påmeldt til cupen. Av disse har tre lag blitt forhindret fra å komme grunnet krig, to lag har kommet for sent på grunn av Israels uthalingstaktikk av blant annet visum og utreisegodkjennelse. Og hadde det ikke vært for Frode Kyvågs pågåenhet og store kontaktflate, hadde nok antall lag som kom for sent vært mange flere.

Sportslig sett har det vært en formidabel utvikelig fra 1990 hvor Gaza-laget gikk på tre strake nederlag med sifrene 0 – 14, 0 – 12 og 1 – 7, og til 2003 hvor laget fra Sabra & Shatila spilte seg helt frem til finalen og tapte. Og 2006 hvor laget fra Ramalha vant finalen. En annen og vel så viktig sportslig effekt er det at det nå er mange fotballag med start fra 12 års alder, bygging av baner, et oppegående fotballforbund som lager turneringer for kvalifisering til Norway Cup.

Og som en av deltagerne uttalte: «En dag i frihet for hvert år av min alder, og reise fra Gaza til Norge er som å reise fra helvete til himmelen.» Det er stort å se de palestinske barna utfolde seg på og utenfor banen, hvordan de med stolthet kjemper i kampens hete, eller når de etter kamper viser publikum at de kan mer enn fotball gjennom sine flotte folkedanser og musikk.

Sommeren 2011 fikk vi bare med to lag, men i 2012 var det nok en gang tre lag i Norway Cup. Et lag fra Gaza, et fra leirene i Libanon og et jentelag fra Vestbredden Og som den kvinnelige representanten fra det palestinske fotballforbundet gjentok flere ganger, hvor viktig det var. Ikke bare sportslig sett, men også for å styrke jenter og kvinners posisjon i det palestinske samfunnet.

Vi vil med dette innlegget takke alle våre støttespillere og gi en liten orientering om utviklingen siden 1990 og frem til i dag. Og håper at dere vil fortsette å bidra til at noen av verdens mest vanskeligstilte barn kan få oppleve at det er mulig å møtes i fred til sportslig og kulturell utveksling i Norway Cups ånd.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2013)