– Regjeringspartiene styrker nynorsken. De gikk til valg i 2009 på å styrke nynorsken. Nå innfrir de, sier lederen i Norsk Målungdom, Vebjørn Sture, til NTB.

Læreplanen avviker på flere punkter fra utdanningsdirektoratets forslag til læreplan som ble lagt fram i april, et forslag som ble møtt med sterk kritikk fra flere hold.

Dagens eksamensordning med egen standpunktkarakter og eksamen i sidemål skal beholdes på siste trinn både i ungdomsskolen og videregående skole.

– Vi beholder eksamensordningen slik den er i dag, sier Halvorsen til NTB.

Det innebærer at ungdomsskoleelever som kommer opp i norsk skriftlig, skal ha én dags eksamen i hovedmål og én dags eksamen i sidemål.

På videregående trinn skal alle ha eksamen i hovedmålet sitt, men de kan også komme opp i sidemål dersom de blir trukket ut.

– Les også: Ny leder i Noregs Mållag

Statsråden sier nynorsk vil bli styrket ved at alle elever skal få tekster på nynorsk tidligere i skoleløpet. Allerede i andre klasse skal de få høre eventyr på nynorsk og bli introdusert for tekster på nynorsk.

Regjeringen åpner i tillegg for at elevene kan begynne å eksperimentere med å skrive sidemål på mellomtrinnet, det vil si fra femte klasse.

De to grepene, skriftlige eksperimenter på mellomtrinnet og mulighet for elevene til å møte muntlig nynorsk allerede i småskolen, innebærer en klar styrking av nynorskopplæringen, ifølge statsråden.

– Å eksperimentere med skriftlig nynorsk vil si at elevene på mellomtrinnet skal få prøve seg fram. Men den systematiske skriveopplæringen skal være på ungdomstrinnet som i dag, presiserer hun.

I dag er det ingen skriftlige øvelser i nynorsk før elevene starter på ungdomstrinnet, det vil si fra åttende til tiende klasse.

Målungdommens leder Vebjørn Sture sier han er veldig glad for at det åpnes for at elevene vil få et tidlig møte med nynorsk i skolen.

– Les også: Høyrekrangel om nynorsk

Norskfaget er ifølge statsråden et fag med veldig mye arbeid og et hardt press på lærerne knyttet til dokumentasjon, det vil si karaktersetting.

Statsråden mener norskopplæringen med den nye læreplanen vil få et tydeligere mål for språkopplæring og et mer realistisk omfang enn tidligere. Kravet til karaktersetting er dempet.

Og regjeringen åpner for at alle skoler kan få lov til å sette i gang forsøk med å sette én eller to karakterer i norsk, i stedet for tre som i dag.

På ungdomstrinnet skal det gjennomføres forsøk ved 50 skoler. Begge forsøkene skal evalueres etter forsøksperioden på tre år.

Målungdommens leder er fornøyd også med løsningen for karaktersetting.

– Karakter-kompromisset i lærerplanen ivaretar både våre og lærernes behov, sier Vebjørn Sture til NTB.

– Les også: Best i nynorsk

Halvorsen sier det er satt klarere mål for framgangen mellom hvert årstrinn.

– Norsklærere bruker veldig mye tid på å fastsette karakter. Hvis lærerne på første og andre trinn i videregående kan gi én eller to karakterer, så betyr det at de kan bruke mindre tid på dokumentasjon, samtidig som vi ivaretar hensynet til jamstillingsvedtaket og at vi har to skriftspråk i Norge, sier hun.

Hun karakteriserer læreplanen som en godt balansert løsning.

– Vi tydeliggjør hva målet er i norskfaget, og vi gjør faget mindre omfattende, samtidig som vi reduserer dokumentasjonskravet til lærerne og styrker nynorsk ved å introduserer faget tidligere, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. (ANB-NTB)