Tekst og foto: Lisbet Jære

Mellom 5.000 og 7.500 personer er skadet og fire drept etter ukene med protester i Tyrkia som startet som en fredelig okkupasjon av Gizaparken i slutten av mai. Kivanc Eliacik fra DISK (Confederation of progressive Trade unions of Turkey) var en av dem som ble kastet ut av Gizaparken ved Taksimplassen av opprørspoliti som brukte tåregass og vannkanoner lørdag kveld.

- Jeg hadde allerede fått ødelagt to telt, så nå sov jeg bare i sovepose, forteller Eliacik som er leder for internasjonale avdeling i DISK, og var med i okkupasjonen av parken fra begynnelsen. Han viser et bilde av seg selv fra sykehuset der han får oksygentilførsel etter de mange angrepene med tåregass.

Søndag forsøkte protestantene å innta Taksim igjen, men ble stoppet av opprørspoliti. Bare søndagen ble 441 arrestert, blant dem flere journalister. Mandag arrangerte DISK og fire andre fagforeninger generalstreik der et av kravene var å få slutt på politivold og rettsforfølgelse av de ansvarlige. Og i dag og i morgen vil medlemmer av Den internasjonale faglige sammenslutningen IFS (ITUC) som er representert i 156 land vise solidaritet med sine tyrkiske kolleger og demonstrere foran tyrkiske ambassader verden over.

Overdreven maktbruk

Tåregassen lå som et lokk over Taksim i Istanbul i helga, over alt var det salg av gassmasker og briller. Tyrkia er blitt sterkt kritisert fra flere hold for overdreven maktmisbruk fra politiet. Politiet har tatt seg inn i sykehus og hentet protestanter og fengslet legepersonell som frivillig har opprettet nødklinikker. Politiet har også avfyrt tåregass i avstengte områder, som i resepsjonen på Divan hotell ved Taksim lørdag kveld der mange protestanter søkte tilflukt, og enda verre – tåregass er blitt avfyrt ved inngangen til nødhjelpsavdelingen på Det tyske sykehuset ved Taksim, ifølge Human Rights Watch.

Det som i slutten av mai startet med okkupasjon av Gizaparken for å verne de gamle trærne i en av Istanbuls få gjenlevende grønne lunger, har utviklet seg til å bli en protest som favner bredt og spredt seg til hele Tyrkia.

- Det er galskap at de vil gjøre slutt på Geziparken, det er det samme som om de skulle hugget trærne i Hyde Park i London for å bygge shoppingsenter. Det er heller ikke sikkert hva de egentlig vil gjøre, om det er et shoppingsenter eller et slags militært museum. Det som er sikkert er at det er en business Erdogan også privat tjener på, sier Beray Kurt, en av protestantene. Hun viste fram Gizaparken bare et kvarter før den ble stormet av politiet lørdag kveld.

For Beray er dette den første erfaringen som demonstrant og med tyrkisk politi. Men Eliacik er ikke overrasket over politiets maktbruk. Ved hver 1. maifeiring blir fredelige fagforeningsmedlemmer som går i tog møtt av voldelig politi, under markeringene i 2007 og 2008 ble 2000 arrestert. Tyrkia har et dobbelt ansikt, det vil framstå som moderne og utviklet, men er samme tid det landet som har flest journalister i fengsel etter Iran og Kina.

Erdogan minner om en sultan

Misnøyen mot statsminister Recep Tayyip Erdogan og det konservative islamske Rettferdighets og utviklingspartiet (AKP) har vokst i det siste, men det som har skjedd de siste ukene i Tyrkia kunne Kivanc Eliacik aldri forutse.

- Mobiliseringen kom som en stor overraskelse. Jeg vil ikke sette en merkelapp på protestantene, de er fra alle samfunnsgrupper og alle aldre, til og med fotballsupportere. Vi er del av en bredere bevegelse som har oppstått spontant. Felles er at vi vil bevare parken og er misfornøyde med statsminister Erdogan hvis lederstil mer og mer minner om en eneveldig sultan.

Spesielt er mange unge provoserte over uttalelser fra Erdogan som «at alle som drikker er alkoholikere», de mener han forsøker å gripe inn i folks private sfære og snakker om ting han ikke har noe med, som hvor mange barn en bør sette til verden. Andre mener han mer og mer begynner å ligne en eiendomsmegler som gjør seg rik på gigantiske bygningsprosjekter. Felles for alle er kravet om frihet.

- Jeg var nettopp på et ILO-møte i Geneve. De kritiserer blant annet Tyrkia for å ikke ha implementert paragrafene om retten til forsamling og til kollektive forhandlinger, sier Eliacik.

Den stående mann-protesten

Nå går livet igjen som normalt ved Taksim hvor det er et yrende folkeliv og mange turister. Men ikke alt er det samme, Gizaparken er avstengt av politiet og på Taksimplassen står det noen mennesker med hodet vendt mot et stort banner av Atatürk som grunnla den tyrkiske republikken etter Det osmanske rikets fall i 1922 med tyrkiske flagg på hver side av landsfaderen. Tyrkerne forsøker å finne nye måter å protestere på, det å stille seg rett opp og ned uten å gjøre noe er en av dem inspirert av performanceartisten Erdem Gunduz som sto på Taksimplassen åtte timer fra mandag til tirsdag.

- Vi forsøker å finne nye former å uttrykke oss på. Hver kveld samles vi i parker i vårt nærområde hvor vi diskuterer det som har skjedd og hva vi skal gjøre framover. Nå er vi i ferd med å samle inn bevismateriale om politivolden.

- Hva som vil skje framover nå? Det er helt umulig å si, dette er noe helt nytt for oss og vi er ikke en organisasjon men en bevegelse. Jeg foretrekker helle å vente å se, det er så mye å lære av dette. Noe i det tyrkiske samfunnet er satt i bevegelse, sier Kivanc Eliacik.

Har 150.000 medlemmer, svært mange er industriarbeidere