JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Teknologi, penger og romantikk

Gjennom LOs fordelsordning LO favør får alle LOs medlemmer tilbud om mobilt bredbånd fra Ice.net. Historien om Ice starter i Rondane og ender i Londons mest fasjonable boligstrøk.

torgny.hasaas@lomedia.no

LO favør er et fordelskonsept der alle LOs medlemmer får mer eller mindre gode tilbud. Det beste tilbudet er LOs kollektiv hjemforsikring som er Norges beste forsikring for innbo og løsøre. I siste utgave av alle LOs fagblader før sommeren presenterer LO favør bredbånd fra leverandøren Ice.net.

Historien om Ice er fascinerende, illustrerende og tankevekkende.

De av oss som er født før 1975 kan huske mobiltelefonens gjennombrudd i Norge. Det var kasser som veide mellom 10 og 15 kilo med et telefonrør på toppen. Telefonene var så tunge at de fleste mobiltelefoner var fast montert i en bil. Men det var en teknologisk sensasjon. Gjennombruddet kom med det hypermoderne Nordisk mobiltelefonsystem (NMT). Det første NMT-nettet var NMT 450, og sendte signaler på 450 Mhz, hvorav navnet.

Nettet ble sprengt, og måtte erstattes av NMT 900. Nettet var i drift fram til 2004.

Da var det en gründer i telebransjen som så sin sjanse. Arnfinn Røste opprettet selskapet Nordisk Mobiltelefon og overtok 450-frekvensen. Ulempen med 450 Mhz er at den har relativt liten kapasitet. Fordelen er at den har stor rekkevidde.

Røste ville bruke 450-frekvensen til å utvikle bredbånd til grisgrendte strøk. Da Gudbrandsdølen Dagningen i oktober 2004 omtalte prosjektet skrev de: «Det digitale nettverket som skal tas i bruk, gjør det mulig for fjellvandrerne på turisthyttene i Rondane, Dovrefjell og Jotunheimen å ta inn tv-bilder og spillefilmer.»

Ice begynte driften i 2006, men klarte ikke å slå helt igjennom. Ice var en kul dings for hytteeiere som vil ha internett på hytta, men det store gjennomslaget kom ikke. Det måtte investeres. Selv om frekvensen var klar, måtte 350 millioner kroner investeres for å få til noe som lignet et landsdekkende nett.

Hvis du går inn på ice.nets sine sider i dag, vil du kunne lese at ice.net er eid av AINMT Group. Det er ikke helt korrekt. Det korrekte navnet på eierselskapet er AINMT holding. AINMT er paraplyen over Ice og dets nordiske søsterselskap.

Nordisk Mobiltelefon gikk konkurs og det amerikanske selskapet Access Industries kjøpte restene og fortsatte driften i AINMT og Ice.

Access Industries er et industrikonglomerat. Det ble stiftet i 1986 av den russisk-jødiske immigranten til USA, Len Blavatnik. Access er store i media og telekommunikasjon og eier blant annet Warner group et av verdens største TV-selskap. De har også investert i en rekke råvareselskap, høyteknologi og kjemisk produksjon. I tillegg investerer de i eiendom, detaljhandel og helseforetak.

Blavatnik er styreleder i Access Industries og har fortsatt kontrollerende eierskap. Selv om han har amerikansk statsborgerskap, bor han i London. I Londons desidert mest fasjonable boliggate, Kensington Palace Gardens, eier han to boliger. Han har en formue på rundt 100 milliarder kroner. En liten del av formuen går med til å pusse opp og slå sammen de to boligene.

Som så mange ultrarike amerikanere lar Balvatnik en del av overskuddet risle over formål. Selv kaller han seg filantrop. Blant de som nyter godt av hans gavmildhet er blant annet ulike prosjekter ved universitetet i Oxford. Han støtter også et matvareprogram i Israel som gir mat til fattige israelere.

I reklamekampanjen for Ice spiller LO Favør og Ice.net på det nasjonalromantiske. De besøker Ellen Marie Hansteensen på Litløy fyr i Vesterålen. «LO favør der ingen skulle tru at nokon kunne ha breiband. Vinn langhelg for 2 hos Ellen Marie på Litløy», heter det i reklamefilmen.

Blavatniks mål med Ice, kanskje han ikke vet at han eier det en gang, er å tjene penger.

Norske fagorganiserte skal bruke feriepengene sine godt hjulpet av nostalgisk ferieromantikk.

Det er ingen grunn til å moralisere, slik er verden.

Og selv om jeg hater å si det: «Alt henger sammen med alt».

Annonse

Flere saker

Annonse