JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vet lite om sikkerhet

Seks av ti bedriftsledere mener øst-europeiske arbeidstakere mangler kunnskap om helse, miljø og sikkerhetsregler.

frode.ronning@lomedia.no

Et flertall av norske bedriftsledere mener arbeidstakere fra de nye EU-landene i Øst-Europa gir økte språkproblemer, samt at de mangler kunnskap om helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Dette kommer fram i en spørreundersøkelse utført av forskningsstiftelsen Fafo. Tallene ble presentert på en Fafo-konferanse tirsdag.

Samtidig melder tre av fire bedrifter i undersøkelsen at de har satt i verk mer opplæring innen nettopp HMS. Halvparten av bedriftene har tospråklige arbeidsledere og hver tredje bedrift tilbyr språkopplæring.

Fafo har funnet store forskjeller mellom bedriftene som har valgt å ansette øst-europeere direkte, sammenlignet med de bedriftene som har valgt å leie inn øst-europeere.

Bedriftene som ansetter i eget selskap bruker større ressurser på opplæring i HMS, samt språkopplæring.

Fafo-tallene bygger på en spørreundersøkelse blant 6000 norske bedrifter i tre bransjer: bygg og anlegg, hotell og restaurant samt industrien.

Her er Fafo-rapporten:

Mange flere fra Øst-Europa

Fra EU-utvidelsen i mai 2004 til mai 2009 har norske myndigheter gitt 150.000 arbeidstillatelser til folk fra de nye EU-landene. I tillegg til dette har et stort antall arbeidere kommet via blant annet utenlandske underentreprenører.

I 2006 brukte 15 prosent av norske bedrifter arbeidskraft fra Øst-Europa. I 2009 er andelen økt til 35 prosent.

Stadig flere norske bedrifter ansetter øst-europeere i fast stilling.

Blant bedriftene som bruker øst-europeisk arbeidskraft sier 68 prosent at de ansetter øst-europeere på fast basis. I 2006 var det bare 38 prosent av bedriftene med øst-europeere som ansatte dem fast.

Lavere sykefravær

Godt over halvparten av bedriftslederne mener øst-europeiske ansatte har lavere sykefravær og er mer arbeidsvillige enn norske arbeidstakere.

Under en spørsmålsrunde mot slutten av Fafo-konferansen spurte flere av deltakerne om det lavere sykefraværet. Noen spurte om grunnen kunne være at en stor andel av de nyankomne til landet var yngre og friskere enn en gjennomsnittlig arbeidstaker i Norge.

Reaksjoner på arbeidsplassen?

Skaper øst-europeiske ansatte negative reaksjoner blant de andre ansatte på arbeidsplassen? De fleste bedriftslederne svarer "nei" på dette spørsmålet.

Men det er forskjeller fra bransje til bransje. Innen bygg og anlegg svarer hver femte bedriftsleder at bruk av øst-europeisk arbeidskraft skaper negative reaksjoner. På byggeplasser der øst-europeerne kommer inn som innleid arbeidskraft, eller via tjenestekjøp, er reaksjonene mest negative. I bedrifter der øst-europeerne blir ansatt direkte i selskapet, er ikke reaksjonene blant de andre ansatte særlig negative.

Alt i alt svarer to tredeler av bedriftslederne i de tre bransjene at bruk av øst-europeisk arbeidskraft ikke fører til negative reaksjoner fra andre ansatte i bedriften.

– Mangler arbeidskraft

Bedriftene har blitt spurt om hvorfor de bruker øst-europeisk arbeidskraft. Da svarer det store flertallet at det er mangel på norsk arbeidskraft. Dette til tross for at undersøkelsen er utført etter at finanskrisa satte inn.

Svært få svarer at de ønsker å spare lønn eller at de ønsker mer fleksible arbeidstakere.

Fafo-forskerne påpeker at svarene på dette spørsmålet kan være preget av hva som oppfattes som "korrekt" å svare.

Av de 6000 bedriftene som ble kontaktet av Fafo svarte 37 prosent. Fafo har ikke henvendt seg til bemanningsbyråer som leier inn til de tre undersøkte bransjene: bygg og anlegg, hotell og restaurant, samt industrien.

Les også sak på tv2.no: Ulovlige arbeidere dumpes i Norge

Les også sak i Aftenposten: Sliter med språket

Annonse

Flere saker

Annonse