Arbeidet med å sikre terrorutsatte bygninger må kunne skje uten å gå veien om alle kravene i plan- og bygningsloven, mener regjeringen.

Et lovforslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet vil gjøre dette mulig.

– Les også: Bom-stengt!

Forslaget er direkte i tråd med et av rådene i 22. juli-kommisjonens rapport.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete sier til NTB at forslaget er laget med tanke på saker der det vil føre til uakseptabel risiko å følge alle kravene i plan- og bygningsloven, slik tilfellet var med den manglende stengningen av Grubbegata i regjeringskvartalet i årene før terrorangrepet 22. juli 2011.

– Dette unntaket er viktig og nødvendig for å gjøre oss bedre i stand til å reagere raskt på trusselvurderinger, og for å sikre spesielt utsatte bygninger mot framtidige terrorhandlinger, sier Navarsete.

Ekspressfart

Forslaget er direkte i tråd med et av rådene i 22. juli-kommisjonens rapport.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) sier til NTB at forslaget er laget med tanke på saker der det vil føre til uakseptabel risiko å følge alle kravene i plan- og bygningsloven, slik tilfellet var med den manglende stengningen av Grubbegata i regjeringskvartalet i årene før terrorangrepet 22. juli 2011.

– Dette unntaket er viktig og nødvendig for å gjøre oss bedre i stand til å reagere raskt på trusselvurderinger, og for å sikre spesielt utsatte bygninger mot framtidige terrorhandlinger, sier Navarsete.

Ekspressfart

Regjeringen legger opp til ekspressbehandling dersom sikkerhetsvurderinger tilsier raske tiltak.

For såkalte skjermingsverdige bygg skal det bli mulig å gjennomføre terrorsikring i strid med gjeldende reguleringsplaner, uten hensyn til krav om byggesaksbehandling og uten nabovarsling.

Navarsete opplyser at hvert enkelt departement får ansvar for å utpeke skjermingsverdige bygg innenfor sine områder.

Dette kan være bygninger som står sentralt i håndtering av kriser, som er sikkerhetspolitisk viktige eller kritisk viktige for det sivile samfunnet, som har stor symbolverdi eller som kan utgjøre en fare for miljø, liv og helse.

Naboklager

I forslaget til ny plan- og bygningslov kommer regjeringen også med en rekke andre grep som tar sikte på å gjøre det enklere for småbyggere og vanskeligere for naboklagere.

For eksempel skal du kunne sette opp et tilbygg eller en garasje, uten å måtte søke kommunen. Holder du deg til vedtatt plan for området, vil det være nok med en registrering hos kommunen. Deretter må du bare vente i tre uker.

Kravet til nabovarsling faller også bort dersom du holder deg til områdeplanen.

Og naboklager skal ikke lenger kunne føre til at byggesaken sklir over til å bli en sak med krav om avgjørelse innen tre måneder – saken skal uansett avgjøres innen tre uker, heter det i lovforslaget som skal ut på høring før sommeren.

Raskere

I tillegg vil regjeringen legge et større press på kommunene for å få opp tempoet i behandling av byggesaker. Blant annet legges det opp til at et tiltak kan settes i gang dersom søkeren ikke får svar innen behandlingsfristen på tre uker. I dag har overskridelse av fristen ingen betydning for kommunen.

Samtidig ønsker regjeringen å fjerne muligheten til å klage på forhold som allerede er avgjort. Målet er færre klager på søknader om igangsettingstillatelse, endringstillatelse og brukstillatelse/ferdigattest.

I tillegg skal det satses videre på å utvikle elektronisk byggesaksbehandling i kommunene. Fra 2015 skal det være mulig for dem som skal bygge, straks å se om søknaden er fullstendig, eller om tiltaket ikke trenger søknad, og mulighet for umiddelbart svar fra kommunen. (ANB-NTB)