– Begrepet «lokalt overformynderi» kan kanskje være med på å sette tonen for hvordan det gamle systemet fungerte. Den nye loven tar sikte på at de det gjelder skal få bestemme mest mulig selv, sier Faremo.

Med den nye loven legges de kommunale overformynderiene ned, og ansvaret for forvaltning av vergemål overføres til fylkesmennene.

Endelig i tråd med FN-konvensjon

Den gamle vergemålsloven var i strid med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, noe som forsinket Norges tilslutning til konvensjonen. Sverige og Danmark ratifiserte FN-konvensjonen i 2008 og 2009, mens den i Norge ikke ble ratifisert før i juni i år.

– Vergemålsreformen har vært komplisert. Det er ikke bare å ta oppgavene fra kommunene til fylkesmennene og rigge til et helt nytt system over natta. Vi ville ha realitetene på plass før vi fulgte opp med å ratifisere FN-konvensjonen, sier Faremo.

Spesialbanker skal sikre pengene

Med vergemålsreformen utnevnes det egne vergemålsbanker, som skal sikre trygg forvaltning og gode vilkår for midlene til personer under vergemål. Etter en anbudsrunde er 46 banker i Norge med i denne ordningen.

– Personer under verge velger sammen med vergen hvilken av bankene pengene deres skal settes i. Dette vil sikre dem like muligheter uavhengig av bosted på en helt annen måte enn før, sier justisministeren.

Det er snakk om mellom 10 og 20 milliarder kroner som skal forvaltes på vegne av mindreårige og voksne med oppnevnt verge. Bankenes plasseringsalternativer skal publiseres på en felles vergemålsportal som er opprettet som del av reformen.

Hjelpeverger blir verger

De som er verger eller hjelpeverger i dag, fortsetter som verger under den nye loven. Et nasjonalt klage- og tilsynsorgan etableres på Hamar. Dette skal sikre vergene profesjonell veiledning.

– Det blir lagt opp til tettere kontakt mellom vergene, fylkesmennene og den sentrale vergemålsmyndigheten. Denne kontakten skal være mest mulig digital, sier Faremo. (ANB-NTB)