Av Per Christian Jacobsen, Fellesforbundets distriktssekretær i Nordland

Dette hovedsakelig for å kartlegge hva vi skal leve av i denne landsdelen. Vi er derfor glad for at også Arbeiderpartiets landsmøte og LO-kongressen støtter dette.

Selvsagt vil ikke Fellesforbundet gamble verken med fiskeri- eller reiselivsnæringen. Dette er historiske næringer i Nordland som skal fortsette, og vi har medlemmer også der. Vi skal ikke velge mellom olje og fisk, reiseliv eller petroleumsindustri. Flere tiårs erfaring har vist at petroleumsnæringen, med tilhørende leverandørindustri, lever i utmerket sameksistens med andre allerede etablerte næringer, ja at de heller styrker dem. Men dette vil en konsekvensutredning gi svar på.

I media får vi stadig demonstrert kunnskapsløshet av de vi trodde visste bedre. Lofotfjellene vil ikke bli de samme og oljeplattformer vil sperre for utsikten hevdes det. Dette er selvfølgelig bare tøv. Reiselivsbedriftene i området vet bedre, men protesterer likevel ikke. Noen vil til og med ha Lofoten som verdensarvområde uten å vite noe om konsekvensene. Og skipstrafikken langs kysten, eget og andres overfiske og skadelig trålvirksomhet, er nok en betydelig større trussel mot fisken enn petroleumsvirksomhet noen gang kommer til å bli.

Vi skal selvsagt fortsatt satse på alternativ energi. Men REC er dessverre borte fra Nordland. Få ønsker også vindmøller langs kysten, særlig ikke i Lofoten. Fiskerne vil ikke ha vindmøller eller bølgekraftverk til havs heller. Men petroleumsnæringen skal likevel langt på vei finansiere forskningen på fornybar energi.

Befolkningen i Nordland blir fortsatt eldre. Jeg mener ikke å være flåsete, men vi må ikke bli så opptatt av å telle sjøfugl og kartlegge korallrev at vi helt glemmer at det også skal være mennesker her. En utflyttet nordlending synger om at «Det sku bo folk i husan» her nord. Men folk skal ikke bare bo, de må også ha noe å leve av. Vi kan ikke bare leve av ei sterkt sesongbetont turistnæring med liten inntjening. Reiselivsnæringen har utviklingsmuligheter, men sysselsetter nå mest svenske studenter. Vi kan heller ikke leve alene av ei fiskerinæring hvor det blir færre og færre ansatte, selv om fangstkvantum og eksportverdi øker. Også fiskeressursene skal forvaltes på en bærekraftig måte, vi kan i framtiden ikke forvente noen vesentlig øking av kvotene, og fangstmetodene blir stadig mer effektive.

Vi som arbeider og bor her ønsker ikke at Nordland skal bli et reservat eller bare en vakker kulisse. Vi ønsker ikke et fylke som i hovedsak er befolket av turister, hytteeiere, pensjonister og utflyttede nordlendinger heime på ferie.

Derfor krever Fellesforbundet å få vite hvilke sysselsettingsmuligheter resursene utenfor kysten kan gi oss!