Av Liv Tørres, Norsk Folkehjelp og Jan Davidsen, Fagforbundet

Det bør ringe varselklokker hos noen og enhver når det koster 150 kroner å vaske bilen utvendig og innvendig en lørdagskveld. Den lave prisen skyldes ofte at papirløse arbeidstakere utnyttes som billig arbeidskraft av useriøse arbeidsgivere. Å være papirløs er definisjonen vi bruker på en person som oppholder seg i et land uten papirer om gyldig opphold.

I mai vedtok LO-kongressen at det skal arbeides for å opprette et informasjonssenter etter modell fra Fackligt Center för Papperslösa i Stockholm. Senteret skal bistå og verne papirløse som blir utnyttet grovt i det norske arbeidsmarkedet. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet mener det er stort behov for et slikt senter.

Over hele Europa rapporteres det om papirløse som utnyttes på arbeidsmarkedet. Også i Norge hører vi om alvorlige brudd på arbeidsbestemmelsene. Det kan være altfor lange arbeidsdager, ikke betalt ferie eller penger ved sykdom. Folk får sparken på dagen. Vi hører om menneskehandel og tvangsarbeid. Arbeidsgivere utnytter menneskers økonomiske og rettslige sårbarhet. De betaler lønninger under tariff og tilbyr uakseptable arbeidsvilkår. Dette leder i sin tur til press på prisene til seriøse arbeidsgiverne, og på lønninger og arbeidsvilkår i disse bransjene.

Ingen vet nøyaktig hvor mange de papirløse er, men i Norge er det beregnet å være rundt 20.000. På verdensbasis rundt 4 millioner. De papirløse er ingen ensartet gruppe. Mange kommer fra land som de ikke kan tvangsreturneres til, som eksempelvis fra Eritrea. Andre igjen er statsløse, som palestinerne, og andre har kommet hit på falske premisser – som menneskehandel. De fleste frykter for represalier ved retur til hjemlandet.

At noen bryter utlendingsloven gir ikke andre rett til å bryte arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven gjelder for papirløse arbeidstakere, noe som er anerkjent av International Labour Organization (ILO). I forbindelse med retten til å organisere seg og retten til å forhandle kollektivt, er det ved gjentatte anledninger vedtatt at papirløse har rett til fundamentale faglige rettigheter.

Alle former for utnytting er i strid med fagbevegelsens grunnsyn om solidaritet, likebehandling, menneskeverd og retten til et meningsfylt liv. Fagbevegelsen og Norsk Folkehjelp mener at det er en selvfølge at vi må hjelpe dem som har det verst. Vi må hindre denne formen for sosial dumping. Den skader dessuten andre arbeidstakere og virksomheter. Den er en trussel mot tarifflønn og andre rettigheter som fagbevegelsen har kjempet fram.

Arbeidsgivere som bruker papirløse, eller underleverandører som benytter seg av arbeidstakere som er papirløse, og vinner anbud med bakgrunn i lave lønninger og uregelmessig arbeidstid, driver med sosial dumping og må bekjempes.

Noen ganger hører vi at vi ikke skal kjempe for de papirløses rettigheter fordi vi da forsvarer at papirløse jobber uten arbeidstillatelse. Ett eksempel på dette er: Vi i fagbevegelsen støtter en regulert innvandring, og at arbeidstillatelse skal være påbudt for å jobbe i Norge. Dette for at arbeidsgivere ikke skal «importere» billig arbeidskraft uten noen form for rettigheter.

Til det sier vi at hovedrollen til fagbevegelsen er å forsvare arbeidernes interesser i forholdet mellom dem og arbeidsgiverne. Fagbevegelsen er ikke utlendingsmyndighet, og skal ikke blande seg inn i deres arbeid. Hvis en person uten oppholdstillatelse skal bli nektet arbeidslivets rettigheter og assistanse fra fagbevegelsen, vil utnyttingen bare øke.

Et annet argument er at det er i fagbevegelsens interesse å bidra til å bekjempe svart arbeid. I bransjer som renhold, bygg og restaurantvirksomhet er svart arbeid omfattende. Arbeidstakere som velger å ta hele eller deler av lønna si uten å betale skatt er kriminelle. De snyter samfunnet for skatt, og er med på å presse ned lønninger og rettigheter.

Det går et viktig skille mellom norske arbeidstakere som aksepterer å jobbe svart og en papirløs som tvinges til det av nødvendighet. De norske arbeidstakerne er ute etter å få mer penger mellom hendene, selv om de vet at de ikke bidrar til fellesgoder og svekker arbeidslivets rettigheter og plikter. Disse har skuslet bort retten til å få hjelp fra et forbund.

For papirløse er situasjonen helt annerledes. For disse er det umulig å få en lovlig jobb. Deres «svarte» arbeid er bygget på nødvendighet. Den papirløse må godta betingelser som vedkommende aldri ville gjort under andre omstendigheter. Her er det snakk om utnytting i arbeidslivet – og fagbevegelsen akter å gripe inn.

Ved å opprette et faglig senter for papirløse hvor papirløse kan henvende seg for å få råd og hjelp, kan vi bidra til å hindre sosial dumping, få oversikt over omfanget og motvirke at utnyttelse av papirløse i det norske arbeidsmarkedet fortsetter.