BJØRN ERIK DAHL

– Det har det siste året vært en eksplosjon i antall henvendelser om sosialhjelp fra EØS-borgere, sier Senterungdommens leder Sandra Borch til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

EØS-innvandrere har etter en lovendring i 2012 fått tilnærmet likestilte rettigheter til trygdeutbetalinger i Norge.

– Denne lovendringen er det EØS-avtalen som pålegger oss å innføre. Det viser nok en gang hvor inngripende denne avtalen er for Norge, legger Borch til.

Firedobling

Debatten har blusset opp etter at Nav meldte om en firedobling i antall henvendelser om sosialhjelp fra EØS-borgere det siste året.

– Trygdeutgiftene i Norge vil eksplodere når EØS-innvandrere får nærmest fri tilgang til trygdesystemet i Norge. Både Jens, Erna og Siv snur bevisst ryggen til dette. I stedet for å ta helt nødvendige grep for å bevare velferdsstaten Norge, gjør de det de kan for å unngå en EØS-debatt. Det er heller ikke noe handlingsrom innenfor denne regelen som skal behandle alle EØS-borgere likt, slår Borch fast.

Sandra Borch går også kraftig ut mot høyresiden, som hun mener prøver å skremme til seg velgere med et problem de selv har skapt, og ikke har noen løsning på.

– Les også: Vil ha økt arbeidsinnvandring

– Når økonomien i Europa går så dårlig, blir det svært lønnsomt å komme til Norge og søke trygd. For europeere med lave lønninger er det nesten dumt å ikke gjøre det. Problemet er at Norge ikke kan redde Europas økonomi ved å sette europeere på trygd, mener Borch.

Borch understreker at det er folks arbeidsinnsats som skaper velferdsstaten, og mener politikerne må se konsekvensen av dette.

Borch og Senterungdommen har tidligere vært tydelig i sin kritikk av EØS-avtalen, og mener de store partiene prøver å skygge unna all debatt om avtalen.

– Avgjørende for økonomien

– Senterpartiet må snart bestemme seg for om de er positive til arbeidsinnvandring eller ikke. Et merkelig utspill med tanke på at partiets nestleder samme dag slår fast at arbeidsinnvandringen som følge av EØS-avtalen er avgjørende for norsk økonomi, kontrer Høyre-nestleder Bent Høie.

Høyre ønsker også å redusere sosialhjelpsutbetalinger til folk som heller kunne vært i arbeid.

– Derfor vil vi innføre aktivitetsplikt, krav om å delta i norskopplæring og ikke minst at en håndhever de strengeste reglene som er for EØS-borgere. Men å si opp EØS-avtalen vil få dramatiske konsekvenser for norske arbeidsplasser som har sitt hovedmarked i Europa. Da vil mange nordmenn havne på trygd, mener Høie.

– Les også: – Uførhet ingen gulrot

Kommunalpolitisk talsmann i Frp, Gjermund Hagesæter, mener Senterpartiet og Sandra Borch må ta ansvar for den politikken de selv fører.

– Senterpartiet sitter altså i en regjering som har lagt til rette for en eksplosjon i trygdeeksporten. De har stemt mot alle forslagene fra Frp om å stramme dette inn. Sosiale ytelser bør i større grad knyttes til statsborgerskap. Det at Sandra Borch og Senterpartiet plutselig har blitt bekymret for trygdeeksporten etter åtte år i regjering står ikke til troende, mener han.

Hagesæter varsler at Frp er beredt til å iverksette tiltak for å stanse trygdeeksporten raskt dersom velgerne gir partiet støtte ved valget til høsten. Partiet har også åpnet for å se på de delene av EØS-avtalen som regulerer dette.

– Vi skal skru igjen lokket på den rødgrønne honningkrukka som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har åpnet for hele Europa, avrunder Frp-representanten.

Deler ikke frykten

Statssekretær Cecilie Bjelland (Ap) i arbeidsdepartementet avviser Borchs bekymringer.

– Nei, vi deler ikke Sandra Borch sin frykt. Norge skal ikke fungere som Europas sosialkontor, men vi yter kortvarig nødhjelp en dag eller to for mennesker i akutt krise. For alle andre økonomiske stønader er det minimum ett av to krav som må være oppfylt: at rettigheter er opptjent gjennom arbeid eller at tilknytningen til Norge er så sterk at de har bopel her, sier Bjelland til ANB.

I begge tilfeller skal det vurderes konkret om det er et reelt arbeidsforhold eller faktisk bopel her i landet.

– Myndighetene følger nøye med for å forhindre at norske velferdsordninger misbrukes. Det er klart at i et samfunn i stadig endring vil vi stå overfor nye utfordringer som vi må behandle fortløpende. Derfor mener vi også at det er riktig og viktig at det stilles vilkår til sosialstønad der dette er mulig for at flere skal evne og klare seg selv, sier Bjelland.

Antallet sosialhjelpsmottakere er for øvrig redusert fra 119.444 i 2011 til 114.803 i 2012. (ANB)