Pensjonsbomba Ap ikke vil ta i
Arbeiderpartiet avslår Rødts invitasjon til å rette opp i de grovt urettferdige utslagene av pensjonsreformen. Det er vanskelig å forstå at Ap kan la disse skeivhetene bestå. Dette gjør overgangen til Erna kort, og kan koste venstresida valgseieren.
Kravet om et rettferdig pensjonssystem som sikrer alle en pensjon å leve av er blant fagbevegelsens viktigste kampsaker. Rødt har lenge advart mot de urettferdige utslagene av pensjonsreformen som særlig rammer sliterne i arbeidslivet. I Dagbladet onsdag 3. juli kan en lese om kokken Lasse og arkitekten Jonas. Begge er i tyveårene. Men selv om Lasse og Jonas skulle tjene like mye over like mange år, gjør pensjonsreformen at arkitekten kommer langt bedre ut. Forskjellen i utbetalt pensjon kan bli så mye som én million kroner.
En kokk har lavere forventa levealder enn en arkitekt. Når en arbeider i et sliteryrke går av ved 62 år har han i snitt like mange år igjen å leve som når en i høystatusyrker går av ved 67. Mange som jobber i lavlønnsyrker vil oppleve at de har tjent så lite at de ikke får lov til å gå av ved 62 år. Har du AFP må du ha tjent 317.000 i 40 år for å kunne gå av. Uten AFP er kravet 394.000. Dette rammer særlig deltidsarbeidende, og derfor svært ofte kvinner. Med dagens system vil vi bli vitne til stor vekst i antall minstepensjonister.
Rødt mener folk med særlig tunge jobber må sikres mulighet til å gå av ved 62 år uten å tape millionbeløp. Vi har invitert de rødgrønne partiene med på å garantere at dersom vi sammen får flertall etter valget skal minstepensjonen minst forbli på dagens nivå, og alle som ville hatt rett til å gå av ved 62 år i den gamle AFP-ordningen skal beholde denne retten. Det er med forbløffelse og skuffelse vi registrerer at Arbeiderpartiet blank avslår invitasjonen fra Rødt.
Statssekretær Cecilie Bjelland i Arbeidsdepartementet mener i Dagbladet 4. juli at «det er viktig at vi lar reformen få sette seg før endringer er aktuelt». Det er en fullstendig bakvendt tankegang. For det første vil det bli vanskeligere å rydde opp i urettferdigheten som følger av pensjonsreformen jo lenger tid det går. For det andre kunne dette vært en vinnersak som ville trukket et skarpt skille mellom de to regjeringsalternativene og som ville skapt begeistring blant venstresidens kjernevelgere. Det burde vært enkelt for de rødgrønne å stille seg bak dette kravet. Samtidig ville Høyre aldri kunnet love noe liknende.
Arbeiderpartiets uvilje til å rette opp dagens pensjonsproblemer gir grunn til å spørre hvorfor arbeidsfolk skal stemme på Arbeiderpartiet når de mener det samme som høyresiden i pensjonsspørsmålet. Det er også en anledning til å reise diskusjonen om hva slags pensjonssystem vi skal ha her i landet. Mener statssekretær Bjelland virkelig at en renholder eller en smelteverksarbeider bare kan ta seg sammen og bestemme seg for å jobbe fem år til?
