Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Det har vært et ras av tiltak som har kommet fortløpende. Da uten at man har vurdert effekten av det man allerede har satt i gang. Jeg opplever at man innfører nye tiltak uten at man har sett kritisk på om kostnadene står i stil med effekten av dem, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Den rødgrønne regjeringen har de siste årene levert tre større tiltakspakker mot sosial dumping, med flere titalls ulike tiltak. Ved månedsskiftet trådte et av de mest omstridte, kollektiv søksmålsrett, i kraft. LO har lenge krevd kollektiv søksmålsrett for fagforeninger, i stedet for at kun vikarene skal kunne gå til sak mot arbeidsgiveren hvis de mener det er snakk om ulovlig innleie av arbeidskraft.

– Les også: LO og NHO i ordkrig

– Hvis regjeringen er interessert i et reelt trepartssamarbeid, så burde tiltakene vært noe som vi har satt oss ned og diskutert i fellesskap. Samtlige av disse tiltakene er jo bare ført i pennen av LO, og så har vi fått beskjed av departementet om dem. Vi har ikke vært med på å forme innholdet i tiltakene i det hele tatt, sier Skogen Lund.

– Har regjeringen etter ditt syn hatt hastverk med å kvittere ut LOs krav?

– Det er slik vi opplever det. Det handler om at tiltakene må stå i stil til effekten, og at man må passe på at ikke det seriøse arbeidslivet straffes unødvendig hardt. Det er ikke der problemene egentlig ligger. Jeg sier ikke at vi aldri blir lyttet til, men vi blir ikke tatt med på råd i denne type spørsmål. Det er uheldig, mener Skogen Lund.

– Les også: Vil ha økt arbeidsinnvandring

Kollektiv søksmålsrett, som ifølge NHO-sjefen er et av de mest ekstreme tiltakene, møter også faglige innvendinger fra både justisdepartementet og Advokatforeningen.

– Et slikt vedtak er konfliktskapende og forskyver makt. Ikke minst bryter det med prinsipper for konflikthåndtering som vi har hatt i over 100 år. Og det hele gjøres med hastverk og ensidighet, mener hun.

– Hvor mye dreier det seg om av kostnader og ressursbruk hos bedriftene som følge av tiltakspakkene?

– Det er mye byråkrati og rapportering rundt tiltakene, dokumentasjonskrav og begrensing av fleksibilitet. Det vi også ser er at Arbeidstilsynet ofte går på de bedriftene som allerede er seriøse, og som får en uforholdsmessig stor byrde ved gjentatte kontroller. Så omfattende som regelverket er, så skal det mye til for at det ikke er noe å peke på, selv om du gjør ditt beste for å etterleve det, sier Skogen Lund.

– Les også: – Kvinner blir hjemme

Hun slår fast at også bøteleggingen ser ut til å være vilkårlig.

– Det virkelig useriøse arbeidslivet er det derimot både ressurskrevende og vanskelig å få gjort noe med. Kreftene burde vært satt inn der det virkelig er problemer, krever NHO-sjefen.

– Vil du arbeide for å få reversert deler av tiltakspakkene?

– Ja. Og da særlig det som går på kollektiv søksmålsrett, som vi mener er helt feil. Det hadde vært fornuftig å også gå gjennom hele regelverket og se hvilke tiltak som egentlig fungerer. Så kan vi enes om å sette inn tiltak der det trengs. Nå spres mange kraftige tiltak over hele næringslivet, sier hun.

Kristin Skogen Lund ser i stedet gjerne på flere såkalte bransjeprogrammer, etter modell fra for eksempel renholdsbransjen.

– Der har vi fått kjemperesultater. Og vi har vært med på det, i likhet med våre seriøse medlemmer i bransjen. Vi har vært med på å støtte opp om en rekke tiltak for et seriøst arbeidsliv, blant annet alt det vi har vært med på å få til i renholdsbransjen, der vi har ryddet opp. Vi representerer jo de seriøse bedriftene i Norge, og de useriøse er også en stor trussel mot vår medlemmer, avrunder Skogen Lund. (ANB)