Ulike fagforbund, lik lønn
Det strider mot organisasjonsfriheten å gi ansatte ulik lønn fordi de er organisert i ulike fagforbund. Det slår Arbeidsretten fast i en fersk dom der YS får medhold.
stig.christensen@lomedia.no
Dommen slår fast at Beerenberg Corp. AS med støtte av NHO og Byggenæringens Landsforening har brutt hovedavtalen mellom NHO og YS § 2.1 ved å forskjellsbehandle på grunnlag av organisasjonstilhørighet.
Selskapet betalte høyere lønn til medlemmer av Fellesforbundet/LO enn til medlemmer av SAFE/YS. Dette gjaldt i en periode på åtte måneder, på grunn av ulik virkningsdato.
Overrasket
– Jeg ble overrasket da NHO ville kjøre denne saken for retten, sier YS` prosessfullmektig Ørnulf Kastet til LO-Aktuelt. Han trodde man var enige om at ansatte i ulike organisasjoner ville få samme tilbud om lønnsøkning. Kastet er usikker på hvor prinsipiell saken er, men:
– Det hadde vært veldig dramatisk hvis vi hadde tapt i Arbeidsretten, sier han.
– Ikke så stor prinsipiell betydning
Arbeidsrettens leder, dommer Gunvald Gusgard, sier at partene i stor grad var uenige om hva som hadde skjedd forut for tvisten.
– Det var mye rent faktisk bevisbedømmelse. Dermed har den nok ikke så stor prinsipiell betydning, mener han.
Dommeren synes at rettens begrunnelse hadde vært viktig for YS, hvis de hadde tapt.
Ulik dato
Det er et langt forspill i saken, men kort fortalt skulle man innføre et nytt lønnssystem, der Fellesforbundets klubb fikk fastsatt virkningsdatoen 1. april 2008. SAFEs medlemmer fikk samme lønnssystem, men deres avtale skulle gjelde fra 1. desember, åtte måneder senere.
Saken ble reist for sentral arbeidsrett, og YS/SAFE la ned påstand om at Hovedavtalens § 2.1 om organisasjonsfrihet var brutt. Dette fikk de medhold i, men hver av partene måtte betale egne saksomkostninger.
– Begge hadde et visst ansvar
Retten sier her at «begge parter har et visst ansvar for den uklare situasjonen som oppsto i forbindelse med forhandlingene om den nye lønnsmatrisen».
Advokat Ørnulf Kastet sier til YS sine nettsider at et tap i denne rettsaken ville medført noe helt nytt i norsk arbeidsliv. «Arbeidsgiverne kunne belønne samarbeidsvillige tillitsvalgte og straffe dem som ikke danset etter bedriftens pipe. En slik situasjon hadde ikke vært bra verken for arbeidsgivere, YS eller noen annen fagforening», mener han.
Enstemmig
Arbeidsretten består av tre juridiske dommere og fire representanter oppnevnt av partene, i dette tilfellet to fra NHO og to fra YS.
– Dommen var enstemmig? – Ja, vi synes det var litt morsomt. NHOs representanter pleier jo å stemme med NHO, sier Kastet til LO-Aktuelt.
Dommer Gunvald Gusgard understreker at de fire er oppnevnt som dommere.
– Det er ikke uvanlig at domsavsigelser fra Arbeidsretten er enstemmige, sier han.
